Løftet
Evangelist fortsetter å tale til menneskene på flåtene, og sier:
–Ved enden av den smale sti, der vandringen slutter, der vil dere se et sterkt, hvitt lys og en som sitter på en trone. I det lyset er sannhet, og kjærlighet, og fred, og det evige liv.
–Dere vil møte farer på veien, motgang og forfølgelser. Noen vil kjenne sult og nakenhet og sverd. Men hans kjærlighet som elsker dere så høyt at han lot seg nagle fast til et kors og ga sitt liv for at dere skal få leve om dere enn dør - hans kjærlighet vil ikke svikte. Intet skal skille dere fra hans kjærlighet.
–Derfor - frykt ikke for det som dere skal lide. Vær tro inntil døden, så vil han som sitter på tronen gi dere livets krone. Men gå først til korset og den tomme graven. Der vil dere få vite nærmere hva dere skal gjøre.
–Frykt ikke, mine barn, og vær ikke redd! For Herren, han som går foran dere, han skal være med dere. Han skal ikke slippe dere og ikke forlate dere! Han som har gitt dere løftet er trofast. Hans ord står fast, og han våker over sitt ord og fullbyrder det. Og han har sagt, "Det skal komme en dag, Herren kjenner den. Det skal hverken være dag eller natt, men mot aftens tid, da skal det bli lys. Da skal din sol ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn, for Herren skal være et evig lys for deg, og din sorgs dager skal være til ende." Da er dere fremme.
Evangelist avslutter talen til menneskene som er kommet fra flåtene ute på elven, de som har fulgt med ham bort fra elven og menneskene på flåtene, og bort fra elvebredden og menneskene på elvebredden.