BønnÅ, kunne jeg bare få legge min skjelvende hånd i din når skodde og uvær meg truer, og mørke på veiløse trinn! Ja, kunne jeg bare få kjenne meg ledet av Herrens hånd! Da ville nok lyset mitt brenne om jeg var lagt helt i Hans hånd. Å, kunne jeg bare få eie en tro som er sterk og stor, som ikke er smittet av tvilen som dypt i mitt hjerte bor! Ja, kunne jeg bare få se deg som Frelser og venn og bror! Men jeg er en fattig synder, den minste du kjenner som tror. Som tolleren i Guds tempel, som Peter i bølgen svær: Å Herre, nå går jeg under! Å, Frelser, meg nådig vær! Da kommer du til meg, Jesus, tross alt jeg har sagt og gjort. Du rekker en synder hånden du støter ham aldri bort. Min Frelser, så kan jeg få legge min skjelvende hånd i din, få høre deg kjærlig hviske: Mitt barn, du er likevel min! Jeg mistet så ofte taket, det var som om allting brast. Om jeg slipper taket, min Frelser, så holder du likevel fast! Johan Sorknes (til innhold) |