I Hans håndEn dag fikk jeg legge mitt liv i Hans hånd, den hånd der han tegnet mitt navn. Han bandt meg til seg med sin kjærlighets bånd. De holder i glede og savn. Den veien han leder, kan ofte bli smal og dekket med torner og kratt. Den fører meg ofte i skyggenes dal, i prøvelsens mørkeste natt. Men veien han leder, den kjenner jo Han, han vil at jeg målet skal nå. Og veien, om aldri så tornet og trang, for meg er den beste å gå. Hans vei er som himmelen høy over min, han ser mot det himmelske land. Men gåtenes gåte som griper mitt sinn: At jeg kan bli elsket av Han! En kveld skal jeg legge min skjelvende hånd i Hans som har kjøpt meg til seg. Så leder han meg ved sin hellige Ånd den siste og mørkeste vei! Johan Sorknes (til innhold) |