VårtankarNå natta er så stutt og ljos og dagane så lange. Det vårast i kvar dal og fjord, det grønkar i kvar li. Og det er mange, mange som nå finn veg til mold og jord i slik ei grornæm tid. Og gleda er å sjå det gror. Og aldri såg du slik som her så glad ein flokk av trost og stær som strevar trutt for sine små. Dei strevar hardt med trott og flid. Og likevel så tek dei tid i alt dei har å gjere, å syngje – Gud til ære! Ja, vi kan høyre, vi kan sjå at våren kjem med liv og ljos og løyser frosne vinterband så bekken syng sin glade song og hastar mot sitt os. Og spede spirer bryt seg veg så inga makt dei stengje kan. Ja, nå er det vår og våren han sletter ut minne om vinter og hustrige dagar. For nå er det stille og lysande netter, og markene blømer som frodige hagar. Nå gjer vi som fuglen og løfter vår røyst til Han som har omsut for store og små. Han ser våre tårer og gjev oss si trøyst. Han gjev oss si glede og let oss få sjå at kjærleiken Hans er ufatteleg stor. Og lovnaden lyser så tindrande klår: Ein gong vil Han gje oss ein æveleg vår! Johan Sorknes (til innhold) |