"CONTACT" - kunsten å omstøpe holdninger

filmomtale ved Berit Kjos

"Pappa, tror du det fins folk på andre planeter?" spør åtteåringen Ellie i Warners science fiction-film Contact.

"Hvis det bare er oss, vil jeg si det er en fryktelig sløsing med plass!", svarer faren hennes, og slutter opp om den vesle datterens stedige søken etter kontakt med de utenomjordiske livsformer.

Fortellingen bygger på Carl Sagans bok av samme navn. Handlingen hopper fram til en forskningsstasjon i ørkenen, der astronomen Dr. Ellie Arroway, spilt av Jodie Foster, arbeider i et SETI-prosjekt (Søken etter Utenomjordisk Intelligens).
Hun møter teologen Palmer Joss, som føler at hans åndelige opplevelse bekrefter en slags nærhet av "Gud" for ham. - En gud av et slag som kan passe vår tids etterspørsel etter åndelighet uten noen moralsk regnskapsplikt.

Men Ellie føler seg ikke overbevist. "Hva nå om vitenskapen finner beviset for at Gud aldri noensinne har eksistert?" spør hun.

Interessant spørsmål! For humanisten Ellie oppleves Gud og vitenskap som uforenlige størrelser.
Palmer derimot klarer å forene dem, ved å tilpasse bestanddelene til vår tids stil og åndelighetsfølelse. Både Gud og vitenskap blir overført fra de gamle grunnvoller, der det handlet om fakta og objektiv sannhet, til det nye åndens keiserrike, som er viet lodden vitenskap og enhetlig global åndelighet.
Det overrasker vel ikke helt at denne nymotens miksturen stemmer helt med læresetningene til FN-koryfeen, skolemannen og okkultisten Robert Muller -- som skrev:

Vitenskapen er nå havnet der visdommen har tatt slutt. Her er det åndeligheten eller religionen kommer inn på scenen. Etter mitt syn er vitenskapen en del av den åndelige fremrykning, hvor menneskerasen transcenderer og opphøyes til en langt rikere kunnskap om og bevissthet om sitt univers.

Denne langt rikere bevisstheten passer inn i det Nye paradigmet -- det hurtig utbredende mentale rammeverk og livssyn som vil se verden fra globalt perspektiv.
I dette mystiske systemet av evolusjonært utsegviklende verdibegreper og innsikter, gjelder det fornemmelser og persepsjonsevner mer enn fakta og bevis -- noe denne tids politiske scenespill og meningsoppmålinger hjertelig skulle bekrefte. Publikum lar seg langt lettere lede ved følelser og hint enn ved fakta og logikk.

Ettersom lederskapet i utdannelsesverket tydelig står sammen med ledelsen av media om å fremme en omveltning i samfunnets bevissthet - et paradigmeskifte -- kan vi tenke oss hvilken suggestiv makt som må ligge i endel inntrykkssterke scener fra Contact:

Palmer Joss tror på "Gud" og bærer på noe som ser ut som en bibel, men går til sengs med Ellie etter deres første stevnemøte.

I et tilbakeblikk på Ellies fars begravelse ser vi en stiv, formell og ufølsom prest som helt mislykkes i å trøste den niårs piken.

Den medfølsomme Palmer, som er blitt åndelig vegleder for president Clinton, understreker betydningen av meningsfylte medmenneskelige samspill, sameining, åndelig varhet og medfølelse som veier til livslykke.

Den støyende hopen i teltleir utenfor forskningssenteret, der Ellie oppnådde kontakt med den fjerne stjernen Vega. Leiren var sammensatt av et odde selskap av musikere, skinheads, spiritualistiske pilgrimer og UFO-fans. På en plakat leser vi: Jesus er en alien (en fremmed fra himmelrommet). En sint ung mann med langt blondt hår preker foran et banner der det står: "Gjør bot! Rensk ut det onde!"

Etter hint fra Palmer har et internasjonalt panel vedtatt at Ellie må diskes som kandidat for den avgjørende romfartsreisen. Som ateist kan hun ikke reise som ambassadør for en planet der 95 prosent av befolkningen har en form for tro på en form for gud.

En terrorist (nemlig den blonde, fanatiske predikanten) klarer å sprenge den første romstasjonen i filler, med dens mannskap av nøkkelpersoner.

Ellie får reise til Vega, møter en alien som skifter og muterer fasong, og som høflig tar form av hennes kjærlige far.
Hun returnerer til jorden uten noe slags bevis, men må medgi at den nye troen hun har fått, i likhet med Palmers, kun er bygget på hennes egne opplevelser.

Disse glimtene avspeiler utviklingen av tankemønsteret de siste 30 år, de tre paradigmer:
Ateisten Ellie, som nektet å tro noe som ikke fremgår av empirisk bevis, er typen på det golde humanistiske paradigme.
Palmer representerer det globale paradigme, der vitenskapen har inngått ekteskap med den utsegviklende globale åndelighet - der religiøse inntrykk og fragmenter blandes ganske fritt, og med en universell og adaptiv gud, like omskiftelig og moralsk variabel som menneskenes fantasi og tankekraft.
Og så har vi fått møte den religiøse fanatiker som må ty til terrorisme for å vinne noe gjennomslag. Med ham vil man antyde hvor farlige de fundamentale kristne skal være, med sine absolutter. Så høyt setter det globale paradigme de bibeltroende.

 KRISTENDOM  HUMANISME  GLOBALISME
Gamle paradigme Overgangen Det Nye Paradigme
Bibelen avdekker virkeligheten Vitenskap alene tolker verden Opplevelser/ følelser danner sannhet
Personlig Gud, større enn all skapningen Gud er bare en illusjon En upersonlig universal Kraft / gud forener alt og alle
Forkast synden men elsk synderen Tolerer alle livsstilvalg Tål ingen kritikk av det globale samfunn

Contact viser oss de tre paradigmer gjennom brillene til nylig avdøde Carl Sagan. Mot slutten av sitt liv omfavnet han tydelig nok det globale paradigmet, og filmen fremstiller hans egne fordommer:
Kristendom er ødeleggende,
ateistisk humanisme dekker ikke behovene,
globalismens påbudte enhetsmangfold er helt nødvendig for freden og fellesskapet.

Contact snur ikke bare oppned på Bibelsk verdisyn og virkelighetsforståelse (Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt....)
men forsikrer publikum om at dette er sannheten.

Produsenten Robert Zemeckis oppfylte målet han hadde satt seg: å skape "en absolutt realistisk gjengivelse" av begivenheter dypt inn i det fantasmiske. Han utformer science fiction som virker like sannhetstro som god gammel vitenskap.

Så når Ellie endelig oppnår kontakt med "folk på andre planeter", virker det helt rimelig. Publikum føler med i hennes fryd og deler opplevelsen med henne. Opplevelser som sikter mot å utbetale troverdighet til SETI-instituttet i California med dets kostbare søken etter et møte med de transgalaktiske eksistenser.
For Ellie ville vel ikke tro på dem uten at de på sitt vis var til, ville hun vel?
Og hun kunne ikke være så sikker på at de var gode hvis det var tenkelig at de var onde, føler vi vel?

For å dra full nytte av den kraftig oppblussende interessen for de utenomjordiske som Contact sluser opp brensel til, har SETI-instituttet utarbeidet opplæringsprogrammer til grunnskolen.
Bok 3 i deres serie Livet i Universet innbyr elevene til å ta del i "Oppdrag 10: Utvikling av Livsformer".
De unge får leke skapere som skal "syntetisere kunnskap og kreativ forestillingsevne" til å visualisere "utviklingen av liv" på andre planeter. De må kaste terning for å "simulere medvirkningen av tilfeldighet" i utviklingen av sine utenomjordiske skapninger. Et eksempel: Slår du 1 eller 2, får din art to kjønn, hvorav hvert individ bare har ett kjønn - "som mennesker og andre pattedyr". 3 eller 4 innebærer at "din art har to kjønn, og hvert individ har begge kjønn". Slår du 5 eller 6 betyr det at "din art har tre kjønn".

Nøkkelpoengene som øves inn er "tilfeldighet" i "utviklingen". Ingen personlig Skaper av bibelsk skikkelse, men all slags listige små hint som stemmer helt med den nye verdioppfatningen og det nye tankemønsteret.

Disse forføreriske inntrykk blir spredt gjennom et antall kanaler, der hver kanal utfyller de andre. Ved oppkjøp og union med Time magazine og Ted Turners TV- og utdannelsesprogrammer oppnådde TIME-WARNER kontroll over et media-imperium med fire armer: Bøker, magasiner, kinofilm og TV. Disse spiller alle sine samordnede roller i å forandre hvert sinn i Amerika. Så da Time-Warners suksessroman The Celestine Prophecy populariserte paradigmeskiftet i 1993, hjalp det til å forberede publikum på budskapet i Contact. Hør hvordan forfatteren James Redfield oppsummerer bakgrunnen:

Gjennom et halvt århundre har en ny bevissthet trådt inn i menneskenes verden.... vi vet at livet egentlig dreier seg om en åndelig avdukelse av noe personlig som kan trollbinde oss -- en åpenbarelse som ingen vitenskap eller filosofi eller religion hittil har kunnet klarlegge tilfredsstillende for oss....
Idet vi engang har forstått hvordan vi skal koble inn denne sambindende (allusive) prosessen og maksimere dens innslag i våre liv, vil det menneskelige fellesskap foreta et kvantehopp inn i en helt ny måte å leve på....

Det eneste vi vil behøve å gjøre er å stenge dørene for vår tvil og distraksjon lenge nok.... og ved et under kan denne realiteten bli vår egen.

De som nekter å stenge for sin tvil og flyte med i denne nye tenkemåten, vil ikke komme til å passe inn i de nye bærekraftige fellesskap som planlegges av president Clintons "Kommisjon for Bærekraftig Utvikling" (PCSD).
Folk som klamrer seg til absolutt sannhet eller rent vitenskapelige fakta, vil anses å ha feilet i denne konsensus-prosessen, som skal omfatte hver eneste person - ung eller gammel - i det nye "deltakelses- demokratiet".

Separatistene som nekter å bøye seg under den nye linjen vil bli stemplet som ekstremister, radikalere og anstøtsstener på veien til enhet og solidaritet.
Etter Oklahoma-bombingen skrev Time magazine: "Denne koalisjonen omfatter velkjente elementer av ytre høyrefløys tankegang: Skatteopprørere, kristne hjemmeskolefolk, dyrkere av konspirasjonsteorier .... og selvbevisste karer med ubehagsfornemmelser overfor en Føderal Regjering som later til å sette ulven og grizzlybjørnen over mennesket ...."

Sann kristendom kan ikke avsettes ved hjelp av fakta, sannhet og logikk.
Derfor må det benyttes ondsinnet feilinformasjon i nyhetsmedia og kinofilm, som vil forbinde oss med vold, terrorisme, hat og samfunnsskadelig atferd.
Når de snikgiftige antydningene kan skjules bak doser av fiksjonspreget vitenskap og kjærlighet, i filmer som Contact, vil denne forherdelsesprosessen bare virke mer effektivt.

Jesu budskap - "ingen kan komme til Faderen uten ved meg" - kan ikke tåles av en verden som hylder enhver annen åndelig vei som grei. Verdens veinett er brede og sterkt trafikerte, men Guds vei virker bare altfor trang.
De som bygger sin tro på egne åndelige opplevelser, vil avvise vår Gud og forakte oss som følger Ham. For "hele verden er i den ondes vold" (1 Joh brev 5:19) - og den onde bruker både velkjente og "alien" budbringere til å styrke løgnen og spre misnøye med Guds tilkjennegitte sannhet.

Men Jesus lover oss håp og styrke til de konfliktene som ligger forut: (Matteus 5:10-12)

"Blessed are you when they revile and persecute you, and say all kinds of evil against you falsely for My sake. Rejoice and be exceedingly glad, for great is your reward in heaven." (Matthew 5:10-12)
I en verden som mørkner, hvor man ikke vil kjenne Ham, der skinner håpets fyrlykt desto klarere for dem som elsker Jesus og tar del i den aldri skiftende sannheten i Guds Ord.

Det nye nasjonale og internasjonale utdannelsessystemet setter fart på paradigmeskiftet, og vil forberede unge og gamle på en global landsby, styrt gjennom den manipulerende konsensus-prosessen. Nærmere belysning av hvordan dette håndverket blir utført, kan finnes i Berit Kjos' bok Brave New Schools. Feminist-bevegelsens rolle er tegnet opp i boken A Twist of Faith.