"Enhver mulig taktikk og strategi" - til inntekt for motepolitisk ensretting?

 

Al Gores Visjon av Jordklodens frelse  

  slik han presenterer det i bestselgeren fra 1992 , 

  Earth in the Balance:

   Ecology & the Human Spirit
 

  ved Berit Kjos     < www.crossroad.to >

 

"Earth in the Balance er glimrende skrevet, en profetisk, ja hellig bok, som klart peker ut for oss de endringene som må til for å sikre at våre barnebarn skal overleve. La oss be om at den må gjøre inntrykk og bli mottatt etter fortjeneste, slik det må til hvis vår alles felles frelse skal kunne la seg gjennomføre."
  M. Scott Peck, forfatter av Road Less Traveled som er blitt en motorvei til "global enhet".

"Al Gores feirede nye vektlegging på ‘religiøse verdier’ er like tillitsverdig som en trettenkrone-seddel. … Jeg tror rettfrem at Gore kjører en kampanje som vil bli en livsfarlig felle for menighetene og kristne ideelle organisasjoner.
" Joseph Farah, redaktør, World Net Daily  (16.juli 1999). 

Bak visepresident Gores "trosvennlige" kampanje skjuler det seg et trossystem som egentlig stiller seg tvert motstridende til den kristne tro og hans baptistiske bakgrunn på ethvert punkt.
Bevisene for dette er å finne i Gores bok fra 1992, Earth in the Balance - Ecology and the Human Spirit.

Her etterlyses det et "panreligiøst perspektiv" som tar sikte på å omforme kristendommen etter Forente Nasjoners visjon om sosial og religiøs solidaritet i en forent verden.
De gamle bibelske absolutter lar seg slett ikke passe inn i den globale åndeligheten som skal være grunnlaget for en ny jordsentrert etikk. Enten bestanddelene er buddhistiske, baha'i, uramerikansk- indianske eller "kristne" (med bibelsk-lydende gloser, men der korset er falt bort), så kreves det at modellen for denne blandede åndeligheten må være:

Ikke til å tro? Da skal vi se på endel sitater som følger.

Visepresident Gore inntar disse holdningene:

1. Stiller diagnose over vår vestlige sivilisasjons grunnproblem:

"Vi føler oss fjernet fra våre røtter i jorden ... følelsen av tilknytning til resten av naturen går tapt."

2. Finner svar i en panteistisk "tilknytning":

"En moderne bønn hos Onondaga-stammen i New York-territoriet gir oss et betagende uttrykk for vår grunnleggende tilknytning til jorden: O store ånd, hvis pust gir verden liv, du som lar din røst høre i den stille brisen... gi oss visdom til å forstå hva du har lært oss..."

3. Søker visdom fra verdens jordsentrerte religioner:

"Rikdommen og variasjonen i våre religiøse tradisjoner opp gjennom historien er en åndelig ressurs som troens folk lenge har oversett. De er ofte redde for å åpne sinnet for lære som først kom i utbredelse utenfor deres eget system av trossannhet. Men etter hvert som det oppstod en sivilisasjon der kunnskap flyter fritt og nesten momentant over hele verden, ... har vi fått en spore til fornyet utforskning av den visdommen som destilleres ut av alle religiøse retninger i verden. Dette panreligiøse perspektiv kan vise seg spesielt betydningsfullt i forbindelse med vår globale sivilisasjons felles ansvar for jorden." (s. 258-259)

4. Peker ut ur-amerikanerne som modeller for åndeligheten:

"Innfødt-amerikanske religioner byr oss en rik vev av ideer om vår avhengighet av jorden. En rørende og ofte sitert fremstilling er tillagt høvding Seattle i 1855 ["Seattles ord" ble i virkeligheten først forfattet av Ted Perry i 1971, for en kinofilm om miljøsak!] "Vil dere lære deres barn det vi har lært våre barn? At jorden er vår mor? . . . Dette vet vi: Jorden er ikke menneskets eiendom, mennesket hører jorden til. Alle ting er sammenknyttet slik blodet forener oss alle."

5. Går god for antikkens gudinnedyrkelse, som Gore mener gikk forut for vår bibelske arv:

"Den åndelige fornemmelse av vår plass i naturen . . . kan spores tilbake til sivilisasjonens opprinnelse. Et økende antall antropologer og arkeo-mytologer . . . kommer til at den fremherskende trosideologi i det forhistoriske Europa og store deler av verden, bygget på tilbedelsen av en eneste jordgudinne, oppfattet som kilden til alt liv, og som utstrålte harmoni over all levende skapning . . . [Seremoniplasser] ser ut til å bekrefte oppfatningen av at en gudinne-religion var overalt nærværende over store deler av verden, frem til stadiet da forløperne for vår tids religioner - som fortsatt for det meste har en tydelig mannlig orientering - flommet ut fra India og det nære Østen, og nærmest utslettet troen på gudinnen. De siste rester av organisert gudinnedyrkelse ble utryddet av kristendommen . . . Det virker innlysende at en bedre forståelse av en religiøs arv som gikk så mange tusen år forut for vår egen, kunne ha nye innsikter å by oss ..." (s.260)

6. Anbefaler feministiske erstatninger for Gud:

"En moderne hinduisk miljøfagmann, Dr Karan Singh, siterer ofte det gamle hinduiske ordspråket: Jorden er vår mor, vi er alle hennes barn . . . Guru Nanak [grunnlegger av Sikh-religionen] sa: Luften er Livskraften, Vannet er det som avler, den vide Jord er Mor for oss alle." (s.261)

7. Fremmer en "ny tro på fremtiden" som grunnleggende viktig for menneskeheten, religionen og vår klodes hellighet:

"Den religiøse etikk som kjennetegner tjenerstandens kall, må bli en tyngre byrde å leve med dersom en tror verden står i fare for å bli utslettet -- av Gud eller menneskeheten. Den katolske teolog Teilhard de Chardin pekte på dette med ordene: "Menneskehetens, såvel som religionens, skjebne avhenger av at en ny tro på fremtiden spirer fram." Væpnet med en slik tro, kunne vi finne det mulig å fornye helliggjørelsen av jorden." (S.263)

8. Blander kristendom og panteisme:

"Mitt egen trosliv har rot i en urokkelig tro på Gud som skaper og bærekraft, en dypt personlig fortolkning av og fellesskap med Kristus, og fornemmelsen av en stadig hellig nærværelse i alle mennesker, alt liv, og alle ting." (s.265)

9. Krever total hengivelse til å gjøre hva som enn måtte kreves for å få alle engasjert i den jordsentrerte visjon:

Vil "enhver mulig taktikk og strategi" innbefatte løgn og fortielser, svik og tendensiøs propaganda? Vil "ethvert mulig vedtak og lovtiltak" innbefatte lover og vedtekter som krenker grunnlovens fastsatte friheter? Sitatene nedenfor, sammen med Gores ord og handlinger de seneste år, må gi inntrykk av at tvilsomme midler vil bli ansett for "helliget" ved hensikten, rettferdiggjort ved det alarmerende mål: Å opprette et globalt regjeringsverk som skal iverksette FN's planer for "bærekraftig utvikling" og bygge "konsensus for det nye organisasjonsprinsipp": "Å knesette et sentralt organisasjonsprinsipp - som innføres ved frivillig enighet - vil bety å iverksette en full mobilisering av tilgjengelige krefter, ethvert program og policy, enhver mulig taktikk og strategi, ethvert mulig vedtak og lovtiltak, enhver mulig traktat og allianse, ethvert styringsmiddel og handlingsplan - kort sagt ta i bruk ethvert mulig middel for å stoppe ødeleggelsen av vårt livsmiljø . . . Skulle en bare nytte beskjedne endringer i programmer og politikk, små forbedringer i lover og forskrifter, by på retorikk i stedet for avgjørende endringer - så ville det bare utgjøre forsonende høflig spill, bare ta sikte på å imøtekomme publikums ønsker om å få tro at offervilje, kamp og en drastisk omforming av samfunnet ikke skulle bli nødvendig." (s. 274)

10. Erklærer kamp mot bilmotoren, en større trusel enn terrorisme og krig!

Men batteribiler vil også være avhengige av andre energiformer, så det hele må inn under statlig kontroll og nedskjæring:

"Vi vet nå at (bilenes) samlede innvirkning på det globale miljø utgjør en dødelig trusel mot nasjonenes sikkerhet, farligere enn hva noen militær fiende heretter vil kunne konfrontere oss med . . . . jeg støtter nye lovtiltak for utvikling av mer effektive biler, men mye mer vil bli nødvendig . . . . det burde være mulig å opprette et samordnet globalt program for det strategiske mål å eliminere forbrenningsmotoren helt, la oss si i løpet av en 25-års periode . . . . (s.325-326)

11. Foreslår at konsensus-prosessen kan bidra til å bryte ned de kristnes motstand mot at staten tar kontroll over verdier og trosoppfatninger.

"Folk som står for en konservativ kristen teologi, har i arv en helt annerledes agenda. Den ateistiske kommunisme, som de med rette har utfordret gjennom årtier, er i deres øyne bare en mer ekstrem manifestasjon av statens begjær etter å omfordele ressursene... bort fra en åndelig forløsning og hen mot et alternativ som virker som avgudsdyrkelse, nemlig å søke frelse i en omfordeling i stor skala i den materielle verden. Dette fører til at de er dypt mistenksomme overfor enhver iver for å fokusere den moralske oppmerksomhet på kriser i den materielle verden som kunne kreve, som en del av sin nødvendige løsning, en ny utøvelse av noe som måtte ligne på moralsk myndighet fra statens side. Og forståelig nok må deres frykt og mistenksomhet bare øke når det er snakk om samordnet handling i fellesskap mellom regjerende myndigheter over hele kloden."

"Så ettersom aktivistene på såvel høyre som venste fløy nøler med å innarbeide miljøspørsmål på sine sakslister, har emnet heller ikke fått slik oppmerksomhet fra religiøse ledere som en kunne ha ventet. Det er uheldig, ettersom de grunnleggende oppfatningene teologisk samsvarer med perspektivene på begge fløyer, slik at emnet kunne gi dem en sjelden anledning til å komme hverandre til møtes på felles grunn."

"Men det har seg slik at den sosiale rettferds ide er ubrytelig sammenføyd i Skriften med Økologi."
(s.246-247)

12. Avduker en plan for global skolering i godkjent miljøholdning, som sikter mot å endre felles virkelighetsforståelse og hele tankeklimaet:

"Det femte hovedpunkt i målsettingen for den Globale Marshallplan må bli.... å organisere fram et verdensomfattende opplæringsprogram som skal fremme en mer fullstendig forståelse av krisen. I denne prosessen må vi aktivt søke etter måter å fremme en ny tenkemåte omkring de någjeldende forhold mellom menneskehetens sivilisasjon og vår jord." (s.355)

Denne ny-nye tenkemåten er satt som det fremste målet for UNESCOs verdensomspennende program for "livslang læring". Dette er ikke blitt sammendratt bedre enn i dokumentet Our Creative Diversity, en rapport i bokomfang fra Forente Nasjoners Commission on Culture and Development. Der heter det at

Utfordringen til menneskeheten er å tilpasse seg nye tenkemåter, nye handlemåter, nye måter å organisere seg i samfunnet, kort sagt nye måter å leve på.
Disse nye tenkemåtene omkring vårt forhold til planeten og til våre fellesskap og samfunnsformer er essensielle for solidariteten og den bærekraftige utvikling. Enhver person må altså bedømmes og takseres etter sin samstemmighet med og etterlevelse av de nye globale verdiene og den felles åndeligheten. Alle må læres opp, samtrenes og forvaltes gruppevis, og vise villighet til å gå inn i de ønskede kompromiss til inntekt for enhet og fred.

...Disse partnerskap er sentrale i det globale forvaltningssystem, lenker som sammenføyer helsevesen og skoler, skoler og arbeidsplasser, forretningsliv og samfunnsfellesskap, samfunnsfellesskap med kirkelig verksemd, kirkeverk med velferdstiltak. Hver liten del av dette massive nettverk av partnerskap vil måtte fungere på basis av "Enhetlig Kvalitetsforvaltning (TQM)" og "Konsensus-prosessen".

De samarbeidende kirkelige institusjoner og organer har alt omfavnet det nye forvaltningssystemet, der ansvaret overfor bibelsk sannhet blir fortrengt av kravet om etterlevelse av TQM-retningslinene. De fleste kirkelige denominasjoner har også undertegnet "Felles formålserklæring for Religiøse ledere". Et dokument som forplikter kirkene over hele kontinentet på å delta i myndighetenes ferdiglagte program for å "hjelpe foreldre med å oppdra sine barn". Kirkelige verksemder skal da lære av staten (eller dens private kapitalpartnere) å oppdra foreldre, få dem medvirkende i Konsensus-prosessen -- de skal lære å tenke kollektivt, såvel i kirkeverkets målsatte gruppeverksemder som hjemme hos "seg selv" -- ikke tro de er noe som kan stå i veien for den kollektive, sameinte gruppeprosessen. I kirkeliv som i den globale kulturen: solidaritet og vilje til å gi etter er IN. Annerledes tenkning og motstand mot den allmektige prosessen, er OUT.

Al Gore avslørte kjernen i sin politiske visjon med opplæringsprogrammet i 1991: "At vi ser oss selv som noe atskilt og utenfor, er det sentrale problemet i vår politiske tenkning", erklærte han ved en "Kommunitarianer"-konferanse i Washington.

Fem år senere, i det Hvite Hus konferanse om "Hat-forbrytelser", skulle president Clinton fornye krigsropet mot kulturell atskilthet: "En form for klubb eller organisasjon måtte skolen være nærmest nødt til å ha - - for når dere tenker over det, står foreldrene deres ganske langt atskilt... og gudshusene står ennå ganske markert på utkantplass i samfunnet....  Vi   [mener han myndighetene?] er nødt til å finne en disiplinert og organisert vei ut av disse tilstandene."

Disse to, angivelige baptister som har ledet det Hvite Hus, vet tydeligvis ikke at Bibelens Gud har gitt sitt eget utskilte folk beskjed om å atskille seg og gå ut fra en moralsk nedbrytende kultur og fra åndelighet innviet til de hedenske gudskonsepter. De frykter nok selv å stå identifisert med det kristne liv i Gud, som nå er blitt så definitivt politisk ukorrekt at Clinton setter det likeverdig med hat. Utvilsomt er deres politiske visjoner og agenda totalt uforenlige med Guds tilkjennegitte bibelske sannhet.

Al Gore har enda noe nytt i ermet, er det sagt. Blir han president, kommer han ikke bare til å utvikle videre de partnerskapene mellom kirke og stat som først ble iverksatt under president Clinton. Gore vil også bli nødt til å forandre hele kirkeligheten slik det passer statsmakten og samfunnsomveltningen. Det politisk korrekte kirkeverk må gjøre kompromiss, dens evige sannhets arvegods måtte omstøpes til å passe den nye globale ideologien. Bibelens allmakts Gud fortrenges av den politiske riktighets avgud.

Men vår sivilisasjons grunnproblem er vår separasjon fra Gud, ikke fra naturen. Gud gav oss riktig nok ansvar for å forvalte jorden med omhu, men advarte oss også mot hedningenes religiøse konsept. Det er da også demonstrert at tilbedelsen av naturens grunnkrefter fører med seg voldelig mentalitet og ødeleggelse, ikke fred og harmoni - altså resultater stikk i strid med hva som forkynnes i det reviderte og idealiserte mytiske stoff som vår vestlige verdens underholdning og massemedia flyter over med.

Bare Gud selv kan vise oss veien til sann harmoni og enhet, som er gått tapt i denne syndige verden.
Naturen kan vise oss Hans visdom og herlighet, makt og kjærlighet. Ikke fordi Gud er Ett med Altet og innbakt i alle livsformer -- men bare en allvis og allmektig Skaper kan ha frembragt slik en vakker og harmonisk anlagt planet.

Han som har skapt alt som lever i luften og sjøen og på landjorden, er også den som har all forstand på hvordan vi skal lære opp barna våre, og hvordan vi skal bygge opp både sunne samfunn og trossamfunn til Hans ære. Veien vi skal gå har Han allerede anvist. Til denne veien hører også den atskillelsen fra hedningenes veier, som den politisk korrekte kirkelighet gyser og gremmes over. Guds folk må være i verden, men er ikke av verden. De har barmhjertighet overfor alle som lider nød, ikke regulert av myndighetenes program for global sinnsforvandling men under Jesu Kristi åk som ikke er tungt.

[ Oversetters bemerkning: I historien er det jo kjent at stor urett og kriminalitet i perioder er blitt utført av maktapparater som bar navnet Kirken. Men den som har et Nytestamente, kan selv sette seg inn i Jesu lære og bedømme hvilke handlinger som kan være gjort i Hans Ånd, eller i den stikk motsatte ånd. Plassen for nærmere påvisninger er ikke her, men det hører med til Skriftens lære at vår åndsfiende satan har fått rett til å drive egne kirkesamfunn og "ymist anna".
O.A.]
Dette har Skriften foreskrevet oss:
Dra ikke i fremmed åk, med vantro!
For hva delaktighet har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke?....
...og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel....
Derfor, gå ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent!
Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres Far, og dere skal være Mine sønner og døtre,
sier Herren den Allmektige.
 

 

 

Berit Kjos' personlige etterskrift:

A personal postscript:

Some readers have expressed their indignation at my personal Christian bias and "religious intolerance." I appreciate their honesty as well as the right we still share in America to freely express our beliefs and opinions. While writing the above report, I was concerned that I might sound "intolerant" to those who didn't share my beliefs. But like them, I must follow my convictions and conscience. So I wrote the article as a warning to everyone. It is not an attempt to impose my faith on anyone else, since I believe that Al Gore as well as all other Americans must be free to believe whatever they choose.

Aside from Al Gore's political clout, the main reason for my concern over his earth-centered spirituality is the hypocrisy and deception behind his nice-sounding words. He still calls himself a Baptist and identifies himself as a practicing Christian. Therefore many still trust him and see him as a brother. That makes him all the more dangerous.

I'm sorry if I have offended you. But this is a public message, one not directed at any individual person. In a nation like ours, any position will offend a sizeable group of people. The consensus process, which is squeezing much of America into its new mold, rules out any expression that would violate someone's comfort zone. As you can see, I don't follow those rules. Nor do I believe that any true American should obey the consensus guidelines. Our nation was founded on individualism and freedom. Let’s not give those up in the name of tolerance or consensus.

I thank those of you who have taken time to respond to my article and share your disagreement. I appreciate you a lot -- and all the more because you don't share my beliefs.

Gratefully,
Berit

. .