Del 2 - Menneskene på elvebredden

Makt og autoritet

Nå dukker det opp en mann fra flokken av mennesker som står ved elvebredden, som ser litt annerledes ut enn de andre som har stått frem og talt til den fremmede. Det ser ut som han ikke helt tilhører flertallet av de andre.

Han er kledd i en dyr skreddersydd dress, og han har en slipsnål av gull. Det er tydelig at han er svært rik. Han stiller seg opp på god avstand fra organisasjonslederen med tidsskriftene og de to kvinnene ved siden av organisasjonslederen.

Så begynner mannen med den fine dressen og gullnålen å tale til den fremmede mannen på elvebredden, og til alle som vil høre på ham, både de på flåtene og de på elvebredden.

–Det kartet er helt riktig, og det er han som har skapt landskapet som har tegnet kartet. Men det som avgjør hvordan terrenget skal bli, det er våre visjoner og de ordene vi sier. Det blir slik vi sier det skal bli, for språket har skaperkraft. Det var ordet som skapte landskapet i begynnelsen. Derfor er det viktig å si bare det som er positivt, og gjenta det ofte. Da blir det slik vi sier det skal bli, og vi unngår fossen og døden, forutsatt at man kan visualisere det man tror og har evne til å skape seg selv en sterk tro, og tror på sin tro og på ordene som tales. Da kan vi kreve hva vi vil og få det.

–Det er visjonen og tanken og troen og ordene som skaper virkelighet, hvis man bare holder fast på visjonen ved hjelp av trosstyrken, og står på ordet. Troen gir makt og autoritet til å herske og regjere og manipulere omgivelsene og menneskene etter egne ønsker og behov. Vi skal bli som guder og overta all makt. Det er slik en skal forstå kartet.

Mannen med dressen og gullnålen avslutter talen.

Da blir den fremmede mannen på elvebredden oppmerksom på at mannen med den fine dressen og gullnålen bærer på en bunke med bøker. En av bøkene har tittelen "Tenk positivt og bli rik". Titlene på de andre bøkene er til forveksling lik titlene på bøkene som den intelligente mannen på flåten hadde, han som hadde talt så kloke og vise ord at menneskene på flåten hadde klappet i hendene.

 

forrige side innhold neste side