Riktig rekkefølge
Den andre mannen med hvit krage og sort kappe står frem og begynner å tale til den fremmede mannen.
–Vi har et budskap for hver enkelt søndag i året, som vi er pålagt av vår organisasjons øverste råd å fremføre. Det er valgt ut noen symboler i kartet, det er utsøkte ord, og disse har hver sin søndag og helligdag. Det heter dagens tekst. Det er gjort for å holde orden og sette alt i system.
–Den fossen du snakker om og advarer mot, det hører med til det punktet i kartet som det skal kåseres over først søndag om fjorten uker.
–Vårt øverste råd har bestemt at det ikke skal snakkes om fossen og advares mot en eventuell fare utenom den søndagen i året som er spesielt avsatt til dette. Og da er det bare de som har lyst til å tro at det finnes en foss og død som behøver å tale om det i sitt kåseri. Men det bør da foregå i en lukket forsamling, slik at ikke kloke og lærde og intelligente mennesker hører det, for de vil bare le av det, eller i verste fall bli sint. Og han som kåserer vil da bli gjort til latter over en slik dårskap, og det er det verste som kan skje. Det går ut over kåsørens verdighet.
–Vi andre, vi som velger å tro noe annet enn muligheten for døden i avgrunnen, vi kan finne på noe annet å kåsere over, noe som klør godt i øret for de som hører på, og som ikke virker provoserende på de som styrer landskapet, noe som alle liker å høre og som styrker deres selvfølelse og selvtillit. Eller vi kan arrangere ritualer og seremonier og prosesjoner av forskjellig salg. Men alt må foregå med orden og i riktig rekkefølge. Det er det viktigste.
Den andre mannen med kappe og krage avslutter sin tale til den fremmede mannen på elvebredden.