Villfarne får
En alminnelig kledd kvinne kommer gående mot den fremmede mannen. Hun stiller seg ved siden av kvinnen med den hvite kragen og sorte kappen. Hun bærer på to tidsskrifter. Det ene tidsskriftet heter "Hva sier stjernene?". Det andre heter "Menighetsbladet".
Kvinnen holder tidsskriftene frem slik at de er godt synlige. Hun gjør ikke noe forsøk på å skjule det ene med det andre, slik organisasjonslederen hadde gjort.
Kvinnen med stjernebladet begynner å tale til den fremmede mannen ved elvebredden.
–Jeg tilhører en lokal gruppe av et sosialt fellesskap innenfor rammen av en større organisasjon. Og jeg er formann i det lokale grupperådet, som passer på at han som taler bare sier det som klør godt i øret. Vi har også et slikt kart som du har, men vi bruker det sjelden. Vi har det mest til pynt, fordi det er vakkert å se på. Det er bare forvirrende og vanskelig å bruke for de som ikke har utdannelse. Det er bare de øverste ledere i vår organisasjon som forstår det som står i kartet. De bestemmer hva som er riktig å mene om kartet og hvordan det skal brukes.
–Våre ledere sier at de fleste av de menneskene som oppholder seg på flåtene er innskrevet som medlemmer i vår organisasjon. Da trenger de ikke å bli advart mot foss og død. Medlemskapet i vårt sosiale fellesskap sikrer dem mot å bli trukket med flåten ned i fossen i fall det skulle finnes en foss i elven. Så lenge de er medlemmer hos oss, i vår organisasjon og store sosiale fellesskap, så kan de trygt oppholde seg på flåten og gjøre som de lyster. Medlemskap i vår organisasjon er det viktigste og det avgjørende for flåteferdens utfall. Det er det eneste som teller.
Kvinnen med stjernebladet og menighetsbladet avslutter talen til den fremmede mannen på elvebredden.