Menneskefrykt
Den fremmede mannens tordnende røst får luften til å dirre på grunn av den spenningen som hans tale skaper blant tilhørerne, og de voksne og kloke og forstandige menneskene på elvebredden står stille. Noen av dem er bleke i ansiktet. Noen rødmer i ansiktet. Noen kjenner at de begynner å bli sinte.
–Dere skriftlærde organisatorer og sosiale ledere med deres livløse kåserier! tordner den fremmede mannen, –dere som ikke vil advare mot fossen og døden i avgrunnen og velger å tro løgnen, og tolker symbolene i kartet etter deres eget hjerte og egen tanke, fordi dere frykter mennesker mer enn Herren! Dere har magen til gud! Dere taler det mennesker liker å høre for ikke å støte bort rikfolk med penger! Dere forakter de ensomme og fattige! Dere setter bind for øynene på mennesker og hvisker til dem det som klør godt i øret, og skjuler sannheten for konger og prinser! Dere skal selv dø i fossen fordi dere ikke har vært tro mot sannheten!