Falske profeter og lærere
Nå begynner noen av de voksne og kloke menneskene på elvebredden som den fremmede mannen taler til, å bli virkelig sinte. Slik tale er mer enn de kan tåle å høre. Ingen har lov til å snakke slik til kunnskapsrike, skriftlærde, anstendige og respektable mennesker, mennesker med høy intelligens og utdannelse, som har lest mange bøker som er skrevet av kloke og vise mennesker - berømte og anerkjente personer. Slik tale ville de ikke godta fra noen - særlig ikke fra en som ikke ble regnet for noe i verden.
Men den fremmede mannen fortsetter sin tordentale.
–Dere falske profeter! Dere som spår etter deres eget hjerte og visjoner dere har drømt! Det er løgnaktige spådommer dere spår! Dere som sier, så sier Herren, enda Herren ikke har sendt dere, og som håper på at deres ord skal bli stadfestet! Dere som sier fred, fred - og vekkelse! enda det ikke er noen fred, og ikke noen vekkelse!
–Hør, - dere som tror på deres egen tro og ikke på ham som gir dere troen, han som er troens opphavsmann og fullender. Dere søker gavene fremfor giveren! Herren ransaker deres hjerte og han kjenner deres motiver! Dere gir ikke av kjærlighet, men for å få noe igjen - for å tilfredsstille deres egoistiske krav til materiell velstand og begjær etter makt!
–Dere falske lærere! Dere som forakter de fattige og de svake og de syke av Herrens folk! Hør Herrens ord! Dere gjør den rettferdiges hjerte motløst, enda Herren ikke har bedrøvet ham! Herren, hærskarenes Gud, skal komme over dere, fordi dere skuer tomme syner og forkynner løgnaktige spådommer og sier, så sier Herren, enda Herren ikke har talt! Herrens hånd skal være imot de profeter som skuer tomhet og spår løgn, og dere skal kjenne at Herren er Gud!