Forbannelsens tre
Nå er menneskene som er blitt kalt og utvalgt, de fra flåtene og de fra elvebredden, kommet nær skogen, og de får se et kors.
Korset ser ut som et forbannelsens tre. Bak korset er det et forheng. Da blir noen redde og fylt av angst. Det føles som de skal dø. Det er svært tungt å gå videre mot korset. De fleste har lyst til å snu. Det er uhyggelig vondt, som om noe grusomt venter dem der borte ved forbannelsens tre. Men en usynlig kraft, en kraft som de ikke kan stå imot, trekker dem videre mot korset, helt inn til forbannelsens tre.
En skikkelse som ligner et lam er oppe på korset. Det ser ut som et lytefritt lam. Et som er helt fullkomment. Og det ser ut som det er slaktet.
Ved foten av korset, der menneskene som er ført frem til korset står, der er et skarlagenrødt teppe. Og det røde teppet begynner å bre seg utover og bli større og større. Det dekker jorden der hvor de utvalgte står ved foten av korset.
Det skarlagenrøde teppet fortsetter å vokse i størrelse og omfang og bre seg utover. Til slutt er det blitt så stort at det rekker så langt øyet kan se. Og enda lenger. Det dekker elvebredden, og elven, og de store skogene, og fjellene, og hele landskapet.
Men så langt er det ingen av de menneskene som står ved foten av korset som kan se.