Ved korset
De som er kommet frem til foten av korset står nå helt nakne på det røde teppet. De er helt avkledt, og de føler bare skam og vanære over å se seg selv som de er.
Mange tenker på alt det onde som de har tenkt, sagt og gjort. Noen tror de har gjort noe som er så forferdelig at det ikke finnes tilgivelse for det. Noen har til og med drept andre mennesker, endog små barn har de drept før de små barna ble født.
Hver og en føler at det de har tenkt, sagt og gjort er så fryktelig og så grusomt at de tror de er helt fortapt. Hver av dem tror at ingen av de andre har gjort noe som er så skammelig, og så fælt, og så grusomt, og så forferdelig som det de selv har gjort.
Alle føler seg skitne og fæle, og det er svært ubehagelig. Det er ikke noe gøy i det hele tatt. Selvfølelsen er fullstendig borte. Både glasset og den fine rammen på selvbildet er knust.
Men hver av dem kan bare se at han selv er naken. Han kan ikke se at også de andre er avkledt og nakne.