Pilegrimene
Det er en underlig forsamling av unge og gamle mennesker. Noen har mørk hudfarge og noen har lys hudfarge. Noen har høy utdannelse og noen har aldri gått på noen skole. Noen har pene, dyre klær, og noen har arbeidsklær. Og noen har nesten ikke noe klær på seg. Noen har fine selskapsklær, og noen har lang, sort kappe og stor, hvit krage.
Noen er friske og atletiske, noen er halte og vanføre, ja, - noen sitter i rullestol og kan ikke gå selv. Men de kommer seg likevel frem, for det så mange friske som vil hjelpe dem.
En mann som er gift og har sin kone med seg, elsker sin hustru med en kjærlighet som er så stor at han når som helst er villig til å gi sitt liv og dø, for at hun skal få leve, dersom det skulle oppstå en situasjon som krever det. Og hustruen følger sin mann og er tro mot ham. Alle elsker hverandre med en inderlig kjærlighet som kommer fra ham som har gitt dem livet. De vandrer på den smale sti i de gjerninger som deres Herre og Far, deres Skaper, har lagt til rette på forhånd for hver enkelt av dem, og som han gir dem visdom til å se og styrke til å utføre.
Det er ikke alltid det er nok mobiltelefoner og kart til alle, men da bruker to eller tre en mobiltelefon sammen, og flere samler seg om et kart.
Det er mennesker i alle aldre med i følget - barn, ungdom, voksne og gamle, enslige og familier. Og der er barn som ikke har noen pappa eller mamma.
De foreldreløse og faderløse barna blir tatt hånd om av mennesker som elsker dem. De er mere elsket enn andre, fordi han som har skapt dem i mors liv har størst kjærlighet til den som trenger det mest. Og hans kjærlighet er i alle og virker i alle og gjennom alle.