På hjemvei
Et sted kan en se to menn som står helt nær hverandre på kne med bøyd hode, og bruker en mobiltelefon sammen. Den ene av dem har purpurrød skjorte med rund hvitsnipp og et stort kors hengende på brystet i en kjede om halsen. Den andre mannen er kledd i en dyr skreddersydd dress. De to ligner av utseende svært meget på de to fra elvebredden, de som har stått på hver sin side av den høye ugjennomtrengelige muren som var lik på begge sider.
Mens de to mennene står bøyd på sine knær og bruker en mobiltelefon sammen, er de omgitt av et sterkt, hvitt lys. Så reiser de seg opp og vandrer videre sammen i lyset. De har fått et nytt slektsnavn, og han som sitter på tronen er deres Far. De er brødre.
En mann bærer et barn på sine skuldre, ei smilende og glad jente. Hun er kommet fra en av flåtene på elven hvor hun har lengtet etter pappa'n sin, men var hindret i å få kontakt med sin pappa av moren og av den intelligente mannen med bøkene som holdt en så klok tale at menneskene klappet. Jenta ler og er lykkelig fordi hun er kommet til pappa'n sin, og det er ingen som hindrer barnet i å motta sin fars kjærlighet og omsorg. Den glade og lykkelige jenta kjenner at hun er elsket og ønsket av en pappa som elsker barnet sitt høyt.
En mann med en stor, fin amerikansk bil er også med i følget. Han ser ut som han som kom kjørende ned til elvebredden og talte fra plattformen og lagde stort show med øredøvende musikk og jubelrop. Men han er ikke lett å kjenne igjen, for ansiktet hans er forandret. Det stråler av et indre lys, for han er fylt av ydmykhet og takknemlighet. Han var blant dem som gikk til korset, og etter det som skjedde der, mistet han lysten til å regjere og ta makt og autoritet. Det har han nå overlatt til ham som har all makt i himmelen og på jorden - han som sitter på tronen, og Lammet.
Mannen med bilen tar med seg de som ikke er så flinke til å gå, gamle, syke og svake. Hjertet hans er fylt av en ekte, inderlig, og dypfølt lyst til å gjøre reisen så behagelig som mulig for dem. Og nå glemmer han ingen av dem som Herren har gitt ham i oppdrag å hjelpe. Men det er ikke lenger hans bil. Den er kun et redskap som Herren av sin nåde har gitt ham lov til å disponere, for å hjelpe andre som vandrer sammen med ham på den smale sti.
Det er ingen som eier noe lenger. Sitt eget liv har de gitt tilbake til ham som har skapt dem, ja, - alt de eier har de gitt tilbake til ham som sitter på tronen. De har gitt alt til sin Skaper og Gud.
Det evige Lys følger pilegrimene og gir dem styrke i trengsel og motgang. De gleder seg med de glade og gråter med de sørgende, og trøster andre med den trøst de selv har fått. De forteller budskapet om ham som tilgir mennesker deres synder. Under og tegn følger i deres vei hvor de går frem med sitt vitnesbyrd om korset og den tomme graven, for å redde menneskene på flåtene ute på elven og menneskene på elvebredden, fra fossen og døden i avgrunnen og den evige vrede - og føre mennesker inn på nådens og fredens vei.
De er på vei hjem til sin himmelske Far.
- - -
Slik drar den underlige forsamlingen videre på sin vandring, kledd i bryllupsklær til fest, i lyset på den smale sti, til Livets elv som renner klar som krystall, mot Den Hellige Stad, og det evige liv, i det himmelske Jerusalem - til ham som sitter på tronen, og Lammet - over grensen til de evige høyder - -
Utallig så som sand
og over måde
Som havets dype vand
er Herrens nåde
-Kingo
- - - - - - -
Løft deres øyne og se på markene, de er alt hvite til innhøsting.
Høsten er stor, men arbeiderne få;
be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!