Han er ikke her, han er oppstanden



Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med seg de velluktende urter som de hadde tilberedt.
Men de fant stenen veltet fra graven,
og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende kledebon;
og da de ble forferdet og bøyde sitt ansikt mot jorden, sa de til dem:
Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Han er ikke her, han er oppstanden; kom i hu hvorledes han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa
at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag!
Da kom de hans ord i hu.
Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
Luk 24,1-9.




Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.
Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.
Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,
og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.
Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,
og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv.
Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;
for de forstod ennå ikke Skriften, at han skulle oppstå fra de døde.
Disiplene gikk da hjem igjen.
Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.
Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!
Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.
Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!
Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.
Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! for jeg er ennå ikke faret opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og deres Fader, og til min Gud og deres Gud!
Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
Joh 20,1-18.




Men forkynnes det om Kristus at han er oppstanden fra de døde, hvorledes kan da noen iblant dere si at det ikke er noen oppstandelse av døde?
Men er det ikke noen oppstandelse av døde, da er heller ikke Kristus oppstanden;
men er Kristus ikke oppstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også deres tro intet;
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har oppvakt Kristus, som han dog ikke har oppvakt såfremt altså de døde ikke oppstår.
For dersom de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstanden;
men er Kristus ikke oppstanden, da er deres tro unyttig, da er dere ennå i deres synder,
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.
Men nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske;
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
1. Kor 15,12-22.




Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men en herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.
En glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller seg fra den andre i glans.
Så er det og med de dødes oppstandelse. Det såes i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet;
det såes i vanære, det oppstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det oppstår i kraft;
der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.
Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,
i et nå, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.
For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet.
Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
1. Kor 15,40-57.
(NO30)








In