Som kjent, er tidspunktet for julen valgt for å slå feiringen av Jesu fødsel sammen med en gammel hedensk fest (midtvintersblotet / solvervsfesten) og prøve å kristne denne.
Mindre kjent er det kanskje at det aller meste av pynt og symboler som vi bruker til jul, har en fortid som hedenske symboler. De er så tatt inn i kristendommen og forsøkt gitt en ny, kristen tolkning. (Kanskje som et påskudd til å kunne beholde litt av hedenskapet og holde seg inne med de gamle maktene - for alle tilfelles skyld?)
Dette gjelder blant annet det å gå julebukk, som er en før-kristen skikk med ubehagelig smak av heksetradisjoner.
Det gjelder julenissen, som i Norge er blandet sammen med tuftekallen, gjenferdet av ham som først ryddet gården (tomtegubben!).
Og det gjelder juletreet, grantreet, som har en fortid som Odins tre, hvor Odin ga gaver til den som trådte fram til det.
Den femtakkede stjernen har en fortid (og en uhyggelig nåtid) som heksesymbol, og er dessuten i bruk på militæruniformer både i øst og vest.
På norsk har vi til og med beholdt det gamle hedenske navnet jul, mens for eksempel engelsk snakker om Kristus-messe (Christmas).
Er det da noe igjen som ikke er hedensk? Jeg tror at hvis vi hadde tatt bort alt dette, så hadde vi tatt bort det som representerer maset og kjaset og stresset og travelheten, alt stimet og ståket og kjøpepresset i julehandelen, og all fylle-"feiringen" på julebordene.
Da kunne vi ha markert i ro og høytid den begivenhet at Gud sendte sin Sønn som menneske. Det kunne ha vært markert med bibellesning og lovsang, tekstene om Jesu komme, og sangene om hvordan han ble født. Da kunne vi kanskje fått bevare den roen og høytiden som nå ofte forsvinner i alt ståket.
Det er forretningslivet og reklamen som har overtatt julen, de starter den tidligere og tidligere på høsten, den blir et påskudd til stadig mer fortjeneste og stadig mer mammon-dyrkelse, og barna venter mer på julenissen enn på Jesu fødsel. Jeg synes ikke kristenheten har lykkes særlig godt med å "kristne" denne festen. Med alle restene av det gamle hedenskapet, og med alt mammon-ny-hedenskapet som er kommet i tillegg, blir det en i bokstavelig forstand usalig blanding.
Israels folk i Det gamle testamente fikk rett og slett ikke lov til å blande gammelt hedenskap inn i dyrkelsen av den sanne Gud. Det er interessant å se at der hvor nordmennene rev ned sine gudehov og bygde kristne kirker på tomta, der rev israelittene ned de gamle avgudstemplene og brukte tomta til offentlig avtrede i stedet.
Avgudenes navn skulle i det hele tatt ikke nevnes mer. Det ville være uhyrlig for jødene å bygge en synagoge der hvor det hadde stått et Ba'alstempel, for ikke å snakke om å kalle den for "Ba'alstemplet synagoge"! Men i Norge finner vi "Torshov kirke" og nok av blandingsnavn av samme art.
Jeg tror det ville være på tide å få løst opp denne blandingen for julens del. La forretningslivet få fortsette å feire sin jul, sin solvervsfest, med alle sine nisser og grantrær og pakker og fordøyelsesbesvær. Så kan vi ta med oss markeringen av Kristi fødselsfest - helst til et annet tidspunkt! - uten alle de skikker og symboler som er besmittet av hedenskapet. Israels løvhyttefest står saklig sterkt som alternativt tidspunkt. (Hint: Når overnatter sauene utendørs rundt Betlehem?)
At regnbuen skal brukes i sin opprinnelige, bibelske betydning, som symbolet på Guds løfte, synes vi er viktig. Så får vi også erkjenne at andre symboler har en opprinnelig, ikke-kristen betydning, og at denne ikke nødvendigvis blir borte bare fordi om vi prøver å "døpe" symbolene og gi dem en annen betydning i tillegg.
I 1700 år har kristenheten prøvd på å kristne julen - med lite hell. Var det ikke heller på sin plass å gi løvhyttefesten en sjanse?
