*** ET REISEBREV ***

Han mener det må være en slags kultblandende cargo-sekt som dominerer samfunn og familieliv rundt denne årstiden.

Ikke noen minoritetssekt heller:
den lever vel forsont med statsreligionen og deler gjerne både skikker, symboler og høytidsdager med den.

Kjøpmann-standen skal være de mest pådrivende i å holde kultfeiringen gående. Handelsstim, varegrådighet og fråtsing er ikke av de minst synlige trekk.
Men bakenfor finner man elementer fra eldgammel naturmakt-kult.
I moderne tapning kalles festsesongen noe slikt som HEKS-MAS, noterer studenten seg.

Gater, plasser og private hjem skal dekoreres overdådig, men etter bestemte skjemaer, hvor nåletrær, kvister og små naturdemon-dukker er mest fremtredende.
Feirerne opplever en tabu-frykt for at maktene skal finne mangelfullt oppførte forberedelser og riter:
Man har lange lister over forordninger som feiringen ikke blir ordentlig gyldig uten.

En hvitskjegget patriark-gud ikledd rød kappe står i sentrum for hederen.
Noe mer miskjente minoritets-sekter hedrer også små baby-dukker montert i foringstrau og dyrestaller, trolig en ritus som skal symbolisere alle småbarnas del i den barnekjære festpatriarkens gavmilde nåde.
Ingen later til å bestride at den yngre her går inn under den eldres velsignelse.

Prestene ikler seg kultgudens festrøde messedrakt og hvitskjeggede masker i dennes bilde.
Så prøver de å få satt småbarna i sin favn, hvor de små visstnok blir tatt i skriftemål.
Siden skal de betro den maskerte prest sine hjerters ønsker.
Foreldre føler dette som en god velsignelse, mens barna gjerne tar en mer skeptisk holdning.

Støyende og sulten er kultguden, og må hedres med matfråtserier og larmende selskapelighet. Man skal helst beruse seg og være skrålende lystig. Bedriftene deltar i fråtsekulten, som en slags forsoning av urett arbeidsfolket kan ha lidd under siste år.

Noe av det snåleste er sang-ofringen til nåletreet, som ønskes god dag og velkommen:
TRE inn om her er trangt.

Tre-kulten forrettes også i statskatedralene, hvor gavene riktignok ikke skal ha funnet noen plass.

Høyt i toppen finnes dog fast plass for guden Remfans stjerne, som helst må antas å være symbol for trass i ørkenen -
siden stall og krybbe er for trange for den velfødde høye, kommersielle gjest man nå hedrer i kultretningen vår venn har oppdaget.

Studenten fant ingen som opponerte mot 'Hexmess'-kulten.
Det skal oppfattes som lite flatterende karaktertrekk å ville skåne barna fra deres del i dette oppstyret.

Poststempelet på reisebrevet er ikke så tydelig, men staten heter visst GONRE eller noe slikt..