Vi husker frosken som havnet i en gryte med vann, og troskyldig ble der helt til vannet var blitt kokende?
Hadde gryten vært varm i starten, ville frosken straks
ha merket at noe var galt og hoppet vekk.
Men det virket svalt og ufarlig til å begynne med.
Frosken bare slappet av, og tilpasset seg forandringen
i klimaet.
Så ble den sløvet ned av varmen, og hadde
snart ingen handlekraft igjen. Før vannet kokte, var
frosken død.
Jeg kjenner godt til den ubekymrede holdningen:
Da min eldste sønn begynte i det offentlige skolesystemet
for vel 20 år siden, virket vår lokale folkeskole trygg og
vennlig. Rektor var som en farsfigur, og vennlige lærere
brukte samme læremetoder som jeg var kjent med fra min
skolepult, der jeg lærte å lese, gange og dele.
Kunne jeg ha mistenkt at disse velkjente og innarbeidede
metodene var i ferd med å bli erstattet av stort anlagte
eksperimenter i endring av tankemønsteret, der målet
var et drastisk omformet, friksjonsløst og ensrettet
samfunn?
En ukritisk iverksatt snikende reformlyst,
som brukte levende barn som laboratorierotter?
Jeg var uforberedt på at begreper som sannhet, fakta,
logikk og historie snart skulle bli erstattet av en
utrettelig terping på myter, følelser, fantasier og
'politisk korrekte' fabler og beretninger.
Det var lite som tydet på at våre verdioppfatninger
snart skulle stilles til latter, smis om og forandres,
eller bli gjenstand for stadig, nidkjær testing og
protokollføring.
Hadde det kommet noen og advart meg om at skolepolitikken skulle overtas av globalister som var besluttet på å formstøpe barna våre til en enhetlig og lydig arbeidskraft-ressurs, egnet til å tjene det globale enhetssamfunn - da ville jeg hatt problemer med å tro så dystre meninger. Om venner hadde advart meg og sagt at lederskiktet i verdenspolitikken ville bruke skolene til å forvandle verden til en 'global landsby', som skulle holdes sammen med en panteistisk enhets kabeltau og et databasert system av registre og overvåkning - så ville jeg kanskje hatt problemer med å ta det helt på alvor. Med så mange skikkelige frosk i gryten, skulle en ikke da tro at noen forstod seg på å advare i tide?
Hadde vi ikke betryggende folkevalgte styresmakter, hvordan kunne vel de gi seg til å gape over en krok av den størrelsen? Dette var jo Amerika, frihetens hjemland. Slikt kunne da aldri skje her! Vi har da bestemte ukrenkelige rettigheter og en hedret grunnlov. Skulle noen kunne ta fra oss våre rettigheter, eller våre egne barn?
Ti år senere begynte min tredje sønn på skolen. Da hadde jeg sett mange nok lærebøker og diskutert med et antall lærere og foreldre, så jeg visste at skolene var inne i en suspekt omformingsprosess. Jeg ble mer opprørt jo mer jeg etterforsket emnet. De grunnleggende mål for opplæringen var blitt snudd helt på hodet, ikke bare i min lokale krets, men over hele USA og verden forøvrig.
De 'riktige' samfunnsholdninger, trosoppfatninger og
atferdstrekk var blitt hovedproduktet i hele skoleverket
på alle nivåer, til fortrengsel for kunnskap og akademisk
nivå. Trass i løfteord og gloser som kunne lyde bra,
var all individualisme avsatt. Gruppetenkning,
universelle 'verdier' og sameiningsprosess var påbudt.
Barna ble gjenstand for de mest kyndige teknikker i
atferdspsykologi, og deres sinn skulle bli enhetlig
støpegods.
Når det styggelige systemet er kommet på plass som planlagt,
blir alle barn overvåket via et landsdekkende datanett som
skal ha permanente, detaljerte mapper på hver enkelt elev.
Hvem eier altså barna, og hvem skal ha rett til å sortere og
behandle dem rasjonelt, etter den motetenkningen som
måtte råde -
som om det gjaldt råstoff til industrien?
Ingen vil kunne stå trygt i ly mot de overvåkende øyne og
selvsikre motemeninger som tar kontroll og monopol over
et helt verdenssamfunn med dets tanker og anskuelser.
Selv ikke barn i hjemmeskole og privatskoler, og ikke
deres foreldre, eller noen av statens menneske-råvarer.
Den samme enhetstenkningen sildrer inn på alle nivåer
og i alle organer, stadig under nye navn og slagord.
Agendaen for omveltning av samfunn og skoleverk lar
seg ikke oppsummere på noen få sider, da kunne det virke
litt for overveldende å tro helt på.
Derfor er Berit Kjos' bok 'Brave New Schools' skrevet.
Til hjelp for oss samfunnsfrosk som iblant undrer om
ikke varmen kan være satt litt vel sterkt på, men har vent
oss til å overse faresignaler.
|
- Hva kan være galt med global enhet?
- Trenger vi ikke internasjonalt enhetlig utdannelse?
- Støtter ikke multikulturell opplæring opp om toleranse og gjensidig forståelse?
- 'Høyere nivås tankeopplæring', hvorfor gir det resultater tvert imot hva som loves?
- Må vi ha enhetlig opplæring i miljøbevissthet og politisk bevisstgjøring for å kunne skape en ny og bedre verden?
- Burde ikke lokalsamfunnet være partnere sammen med foreldrene i å oppdra barna etter det nye århundrets behov?
Legg ikke for mye skyld på de enkelte lokale lærerne. De kan ikke så lett hoppe av toget i fart. For det meste har de gode og idealistiske hensikter med sin innsats, de kan bli såret og defensive i konfrontasjon med foreldre som har innvendinger mot systemet de tjener i. De forstår kanskje ikke hva som blir galt med alle de velvillige og idealistisk lydende glosene.
De kreftene som planlegger og iverksetter agendaen, befinner seg på et helt annet nivå, nasjonalt og internasjonalt. De kaller seg 'forandrings-agenter' helt bevisst, og går i spissen for en målrettet revolusjonær erobringsstyrke som vil ha alle barna til revolusjonens formål. Agentene er trent i snodige fremgangsmåter og til å vinne støtte gjennom listighet.
Som en ledende skikkelse i skoleomveltningen, Jim Causby, sa i en tale ved en konferanse i Atlanta, "2nd Annual Model Schools Conference":
"Vi har gått på kurs og lært å unngå å si sannheten. Er ikke mange av dere administratorer? Da har dere tatt det kurset i PR og kommunikasjon, og lært å servere ting på en pen måte."For å ligge i forkant av kritisk belysning, bytter man regelmessig ut slagordene og merkelappene, mens det samme programmet stadig ligger bak.
Eksempler fra USA: New Meanings... - eller 'Brave New Schools' i originaltekst.
Det kan hete 'lokalt selvstyre' og 'desentralisering'. Men det stemmer ikke - programmet kommer ovenfra, enhetlig, linjeriktig og ferdig tenkt.
Hvis du er kristen lærer og sitter under press til å gjennomføre slike verdiradikale og slagordtunge omveltningsprogrammer, vil du nok finne kjensgjerninger som kan ta motet fra deg - men det er styrke å finne. Gud setter ikke sitt folk inn i kampens hete uten et løfte om selv å møte alle deres behov.
( 2 Kor 12:9-10 - Fil 3:13-20 - 5 Mos 31:6 )Som kristne kan vi tro at Gud har kontrollen, men la ikke denne forståelsen passivisere oss:
"Herren deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik som dere så han gjorde det i Egypt og siden i ørkenen."(5 Mos 1:30)
Etter Berit Kjos - med tillatelse,
fra forordet til boken
'Brave New Schools'
Oversikt over engelske manus finnes på
http://www.crossroad.to/text/articles/