Disneys POCAHONTAS

anmeldt av Berit Kjos

---

Frie og selvtrygge og åndssterke er de, heltinne-skikkelsene som for tiden blir kreert til oss etter feministisk modell fra Walt Disneys motestue i kinobransjen.
Pocahontas er en som følger sine drømmer og ikke vil være noen underordnet.
En atletisk og modig ungjente som bestiger fjelltopper, klatrer i trær og styrer en kano bedre enn noen mann.
Som "ulvekvinnene" gjør hun hva hun vil, og gjør det så det sitter.

"Hva er min sti?" spør hun den kloke gamle ånden til Bestemor Piletre, et magisk tre i skogen - "Hvordan skal jeg kunne finne den?"
"Lytt...." svarer den magi-innviede rådgiversken. "Overalt omkring deg er åndene, mitt barn. De lever i jorden, i vannene, i luften. Hvis du bare lytter, vil de lede deg."
Den unge indianerkvinnen tror. Hvorfor skulle hun ikke det?
Den vise tre-åndens veiledning stemmer ikke bare med Disneys dagdrømmeriske magi-verden, hun istemmer også aldeles med de nye tidsriktige omskiftninger i kulturbildet, som skal samstemme oss alle i en enhetlig global åndelighet. En forførerisk miks av hele verdens hedenske religiøsitet.
Et fåtall av oss er helt oppmerksomme på at gamle hedrede, kristelig lydende gloser har fått en helt ny universalistisk betydning, der barna skal lære å se verden gjennom globalt panteistiske brilleglass. 1

Skurkene i denne underholdningsfilmen er noen grådige hvite mannspersoner som har kommet for å legge landet under seg, utnytte det og stjele gullet. Selv den beste av mannspersonene, den kjekke John Smith, blir fremstilt ganske smålatterlig i forhold til den vise og naturkraftige kvinnen han kommer til å elske.
Utvekslingen av visdom flyter bare en vei, fra det indianske til det europeiske.
Så når Smith buser ut med planer om å bygge en ordentlig engelsk sivilisasjon i indianernes land, blir damen bare oppfylt av forakt for tiltaket. Og hun holder en privattime for ham i den edle, hedenske enhetstanke.
Budskapet hennes har møtt gjensvar i barnas hjerter overalt, gjennom sangen "Vindens farger". I sangen gjentas det at fjellene, trærne og altet er fylt med åndelig liv, forent i et uendelig kretsløp.

Filmen får det hele til å vise seg i sammenheng, gjennom en hårfin beherskelse av de kunstneriske virkemidlene. Smakfullt får de bygget opp en intuitiv forakt for vestlige begreper og kulturverdier: 
Hvordan kunne slike råbarkede britiske sjøfolk, så lite følsomme de er for naturens åndelighet, kalle de innfødte for hedninger? Nei da, det er nok inntrengerne fra de kristnede land som egentlig er villmenn, som vil lage mos av jorden og rane naturens hellighet.

Til en avveksling er det ingen synlige defekter ved indianerne. De har omsorg for landet, de har fortrolig samfunn med åndene i miljøet. De har kjærlighet til hverandre.
Kekata, stammens shaman eller medisinmann, yter åndelig vern og veiledning. Spøkende bilder i røken over det innviede bålet hans gir stammen advarsel om å sky disse nykommerne, som "lusker omkring på jorden som glupske ulver". Eneste unntak utgjør John Smith, som lærer seg å se Livet og Naturen fra Pocahontas' perspektiv. Til slutt setter han livet inn for å stoppe krigen.

All den dype åndelige innsikten kommer fra kvinnene, slik dagens ideologi for "likestilling" krever.
Patriarkatet fører bare til krig og undertrykkelse, forkynner det fargerike fellesskaps forelesninger.
Moderlighet og matriarkat må til, skal freden og visdommen få noen sjanse. Særlig hjelper det hvis heltinnene er av en ikke-vestlig folkestamme.
Matriarkalsk visdom kan komme fra mennesker, fra formødrenes ånder eller naturånder, det går like bra. Og når høvding Powhatan oppfatter den åndelige ledelse fra Pocahontas' avdøde mor, gir han akt på hennes dype visdom: "Det skal bli slutt på drepingen. La oss heller ta imot ledelse til et fredens sted."

Så til den faktiske historien:

Den sanne fortellingen om Pocahontas ville ha vært et kanonskudd for baugen på Disneys øvelse i politisk riktighet:
Historien forteller om en pike i 10 til 14 års alder, som kom nybyggerne i Jamestown koloni til hjelp.
Til gjengjeld delte de sin kristne tro med indianerpiken. Pocahontas må trolig ha tatt imot troen på Jesus Kristus, og hun lot seg døpe. Etter at hun inngikk ekteskap med John Rolfe, reiste de to til England, og hun ble "tatt imot ved hoffet" 2.
Under tilbakereisen ble den tapre 22-års kvinnen syk og omkom av kopper.

Pocahontas var av en stamme i Algonkin-folket, en nasjon som drev krig lenge før noen europeiske kolonister var dukket opp.
Dr. Clark Wissler, som er antropolog og en verdenskjent autoritet på amerikanske indianerfolk, forteller om hvordan de "krigerske" Iroquis gjorde erobringer av Algonkinsk land: I likhet med mangfoldige andre nasjoner opp gjennom historien -- grekere, azteker, briter m.v. gjorde de utvidelser av riket sitt og vandret inn i andre landområder. Algonkin-folket drev ikke bare krig mot Iroquis, ofte førte stammene krig mot hverandre. De var delt i omtrent et hundretall Algonkin-stammer.
Det var skikk at et fåtall medlemmer av en stamme kunne ta hevn for gamle krenkelser, ved å snike innpå en fiendtlig stammes leir, ta en skalp eller to og så ta flukten. De menn som hadde vist seg mest dristige og skånselløse på slike raid, mottok høyest heder og ære 3.

Brutalitet og barbari har i alle tider kjennetegnet enhver kultur som har latt seg inspirere av okkulte åndsmakter. Det er ikke noe særtrekk ved indianere, men kjent hos det gamle norrønafolk, aztekere, den babylonske kultur og det nazistiske Tyskland, med videre...
Historien dokumenterer hvordan Pocahontas omvendte seg til den kristne tro. Ikke noen kolonist Smith som omvendte seg til panteismen.

Men gjør det noe da, er det så stivt med historiens fakta? Dette er jo bare film og underholdning?

Skribenten Thomas Sowell som er tilknyttet ledelsen ved Stanford University, kom med et innsiktsfullt svar:
"Kunstgalleriet, kinolerretet og pensumsplanene er alle ideologisk slagmark -- men i de fleste av kulturens institusjoner er det bare den ene siden som bryr seg om å krige. Det er derfor de stadig vinner.... De ideologisk "riktige" bryr seg ikke om de skulle ha fakta imot seg. Om de skulle stå avslørt i lureri, sjenerer det dem ikke, for oppstyret har uansett bidratt til å "høyne bevissthetsnivået".... 4

For å kunne omskifte Amerikas bevissthet fra den gamle kristne verdensanskuelse til et globalt og jordsentrert perspektiv, har Disneys mannskap, sammen med andre sosiologiske maskinister, støpt nye rollemodeller som ikke er beflekket med virkelighetskontakt.
De satser på at rasjonell argumentasjon ikke skal være like slagkraftig redskap til å endre bevissthetene, som deres ustoppelige flodbølge av trendriktige inntrykk og ideer i mediakulturen.
Reklamen ville neppe satse millioner på eksponering i TV, hvis det ikke virkelig var grunn til å tro at det stimulerte salget.
Faktiske forhold kommer helt i bakgrunnen -- det som teller er seernes subjektive følelser, hva de vil oppleve som fint og ønskelig.

Ettersom filmen om Pocahontas dekker opp med en rikelighet av lekkert filmet landskap, tiltalende dyr og gode hyggefølelser, blir det vanskelig å stå imot de hårfine forførende påvirkningene.
Folk spør gjerne: Hvorfor kan ikke vi alle være som en familie? Kan det være galt å respektere og hedre alle religioner? Hvorfor fokusere på det som er galt?
Den listigste forførelsen skjuler seg bak "gode" idealer. Men Gud kaller sitt folk til å skille seg ut, de er i verden, men ikke av verden. Guds folk skulle være misjonærer, ikke være en misjonsmark. De skal bekjentgjøre Guds kjærlighet, men ikke tilsløre Hans sannhet. Denne Guds kjærlighet må peke ut veien til Jesus Kristus, ikke tilpasse Guds budskap etter verdens behag.
Åndelighet uten korset 5 vil til slutt bare føre til en desillusjonert erfaring her i livet, og evig adskillelse fra Gud i all evighet. Om denne politisk ukorrekte forkynnelsen skulle skape stridigheter og forstyrre harmoniske følelser, så har vi ingen anledning til å revidere og justere virkeligheten til fordel for populære trosfølelser. Men det er hva Pocahontas-filmen forsøker på.

Mist ikke motet. Jesus sa: Salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. 6

Utrust din familie til å kunne gjenkjenne og stå imot den jordsentrerte globale åndelighet som har gjennomtrukket filmbransje, kultur og skolepensum -- bøkene av Berit Kjos anbefales:
Brave New Schools
Under the Spell of Mother Earth
A Wardrobe from the King
Kan bestilles fra http://www.crossroad.to/text/books.html

Fotnoter:

1. Panteisme: alt er gud, gud er i alt og alle. Vanligvis forbundet med polyteisme, et mangfold av guder eller ånder.
2. Encyclopedia Britannica, Vol. 18 (Chicago: William Benton, 1968), 85.
3. Clark Wissler, Indians of the United States (New York: Anchor Book, 1940), 70-71.
4. Thomas Sowell, "The right to infiltrate," Forbes (March 13, 1995); 74.
5. Jesu Kristi død på korset, som soning for å sette oss fri fra synden, er kjernen av evangeliet. Det grunnleggende hedenske løftet om fri adgang uten betingelser til himmelsk fryd, som selges under navn av multikulturell opplæring, er i lys av Bibelen et dødbringende bedrag .
6. Matteus 24:12, 5:11-12.