Å salige stund uten like

Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven, Hvor bleknet i døden han lå;
Jeg levende så ham i haven, Og aldri så skjønn jeg ham så!

Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord
- Tenk jeg som er ringest blant ringe, Den minste han kjenner på jord,
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, Å, kunne jeg synge det ut!
Mer kunne ei engler begjære Enn gå med så salig et bud!

Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde, Og dvelte ved gravnatten kun;
Så fikk du den levende møte, Å, salige, salige stund!




Av Johan Halmrast