TROLLMANNENS LÆREGUTT

fritt bearbeidet og modernisert etter Goethes dikt
Av Anne Kari Sorknes


Det var en gang en trollmann som hadde en læregutt. Det var en stor og mektig datatrollmann, og når han satt ved PC'en sin, kunne han skrive mystiske ord og få maskinen til å gjøre underlige ting for seg. Helt til jordens ytterste ender kunne han sende tanker fra maskinen sin, og de vendte hjem til ham med kunnskap om fjerne ting.

Læregutten både beundret og misunte trollmannen. Tenk å ha slike redskaper i sin makt! Selv var han stø i bare de aller enkleste tingene, "dir" og "dato" og slikt. Han hadde fått prøve seg på litt tyngre datatrolldom også, men der måtte han bare taste inn ord for ord etter som mesteren sa. Han visste ikke hvordan det virket - visste ikke hvilke magiske ord som satte i gang hvilke automagiske prosesser i maskinens dyp.

Og den virkelig hemmelighetsfulle datatrolldommen var det bare datatrollmannen selv som utøvde. Inne i det aller hemmeligste hadde trollmannen et lite svart skrin, og når læregutten lurte seg til å kikke i nøkkelhullet, så han det gløde rubinrødt når lokket ble åpnet og trollmannen satte seg til å arbeide.

Læregutten hadde lyttet ved døra av og til, og da hørte han mumlende ord om "virtuelle Dos-prosesser", "multitasking", "networking" og den slags mystiske invokasjoner. Slikt fikk han selv ikke lov til å prøve seg på engang - og han måtte holde seg til den store PC'en som stirret svovelgult på ham når han satt ved den.

Men i dag var det ingen som hindret ham i å gjøre hva han ville. Datatrollmannen var på seminar for å holde kurs i private distribuerte nettverk. Han skulle ikke komme tilbake på flere timer ennå. Læregutten kunne endelig få prøve seg på noen av de kommandoene som han bare hadde hørt trollmannen mumle for seg selv. Kanskje allikevel best at han arbeidet på den store PC'en som han var vant til å ha en viss kontroll over.

Skal vi se - hva var det nå han skulle ha gjort i dag? Jo, juleposten! Egentlig hadde han fått beskjed om å lage den på tekstbehandling, han hadde fått en nøyaktig liste over hvilke funksjonstaster i Word Perfect han skulle bruke for å skrive et julebrev og ta utskrift av det hundre ganger (til alle trollmannens forretningsforbindelser). Men det måtte da finnes en enklere måte? Kunne han ikke mangfoldiggjøre teksten på data hundre ganger og så bare ta en eneste utskrift? Det måtte være bedre.

Som sagt, så gjort. Han skrev den første teksten - God jul og godt nyttår, hilsen datatrollmannen, Institutt for Kryptiske Operasjoner - og han brukte oppskriften han hadde fått. Men så avsluttet han Word Perfect og begynte å lete seg fram i maskinens irrganger. Det gjaldt jo å få teksten til å gjenta seg. Hadde han ikke en eller annen gang blitt bedt om å lage en løkke som stadig gjentok en kopiering? Han prøvde å skrive "while copy" og ventet spent.

Jo! Det virket! Linjene danset over skjermen. Teksten gjentok seg igjen og igjen. Jammen da kunne han jo bare begynne å skrive ut fra begynnelsen mens skjermen gjorde ferdig slutten! Han slo på skriveren og skrev "type til printer", og typehjulet begynte å hamre.

Nå skulle alt ha vært i godt gjenge. Men av en eller annen grunn ble linjene for lange - skriveren skrev utenfor papiret. Nåvel - han måtte forkorte skriften. Han studerte tastaturet nøye. På en av funksjonstastene sto det en liten lapp med teksten FORK, den kunne han sikkert bruke, så den trykket han på. Men hva skjedde? Det ble jo bare mer tekst! Skjermbildet delte seg i to spalter, forgrenet seg som en gaffel, og fortsatte å skrive to og to tekster ved siden av hverandre! Nå gikk det så fort at han nesten mistet oversikten. Skjermbildet ble bare mer og mer fork-ludret - var det det kommandoen betydde? Det var neimen ikke bare bare å våge seg på funksjoner man egentlig ikke skjønte!

Og skriveren hadde også fått opp tempoet nå - så mange brev den hadde skrevet allerede! Listepapiret lå alt i hauger utover gulvet - nå var da visst de hundre brevene ferdige for lengst.

Han skyndte seg å skrive "Slutt" - men til hans forferdelse fortsatte maskinen bare å pøse ut tekst. Han prøvde å skrive "Arkiver", men ingenting skjedde. Til hans stigende fortvilelse gikk det opp for ham at han visste da slett ikke hvordan dette programmet skulle avsluttes. Om han i alle fall kunne få stoppet hele maskinen!

Han prøvde "Break", men maskinen bare fortsatte. Han prøvde "Slett" og "Slett bakover", men ingenting skjedde. Nå dekket listepapirhaugen hele gulvet og begynte å krype oppover føttene hans. Han prøvde "Avbryt", han prøvde "Escape", men ingenting hjalp. Papirhavet i rommet steg og steg - snart ville han komme til å drukne i det!

I ytterste nød trykket han på "Hjelp"-tasten. Da gikk døra opp, og trollmannen kom inn. I ett blikk tok han inn hele situasjonen, og ga de sterke kommandoene: "Control! Alt! Delete!" Den svovelgule flimringen over skjermen stanset. Klapringen fra skriveren holdt opp, og læregutten sank lettet til hvile i papirhavet. Og julefreden senket seg over instituttet.


Copyright © 1987 Anne Kari Sorknes

HR

email Anne K. Sorknes menu Til temamenyen back Til forrige nivå:
Egne tekster
Grafikken er levert av aks.
Bakgrunn Copyright Loraine Wauer Ferus