Far! Jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg; men jeg har kjent deg, og disse har kjent at du har utsendt meg, og jeg har kunngjort dem ditt navn, og vil kunngjøre dem det, for at den kjærlighet hvormed du har elsket meg, skal være i dem, og jeg i dem. Joh 17,24-26
Den andre fremmede mannen som hadde kommet ned til elvebredden, han med Livets Bok og den store kofferten, han som hadde tatt med seg menneskene som var kommet i land fra flåtene og ført dem bort fra elven - han er nå kommet et godt stykke bort fra elven og menneskene på elvebredden. Men ikke lenger unna enn at menneskene på elvebredden kan se ham og de som er i følge med ham.
Nå stanser mannen med Livets Bok og taler til menneskene fra flåtene på elven, de som har fulgt med ham, for de har undret seg på hvem han er, og hvorfor han har ført dem bort fra elvebredden.
–Jeg heter Evangelist, sier han, og i øynene hans kan menneskene fra flåtene se refleksen av en kjærlighet til mennesker som kommer fra ham som har skapt landskapet og tegnet kartet, han som elsker dem med en evig kjærlighet. Og Evangelist sier:
–Jeg er en broder av den fremmede mannen ved elvebredden som har ropt til dere og advart dere mot fossen og døden i avgrunnen. Hans navn er Profet.
–Jeg kommer i Faderens og i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn for å tjene dem som ennå ikke har hørt Evangeliet om vår Frelser og Gjenløser, den Herre Jesus Kristus, han som gav sitt liv for våre synder på Golgatas kors, og gjenoppstod fra døden og graven til vår rettferdiggjørelse, for at vi, i ham, skal være hellige for Herrens åsyn og arve det evige liv.
Når Evangelist har sagt hvem han er, og hvorfor han er kommet, åpner han kofferten og tar frem flere kart over terrenget og gir et til hver av menneskene fra flåtene. Så tar han frem fra kofferten flere mobiltelefoner og gir en til hver. Evangelist sier:
–Disse apparatene sender og mottar på samme kanal. Ved hjelp av disse kan dere tale med ham som har skapt landskapet og tegnet kartet. Han vil forklare dere hva symbolene betyr og hvordan de skal tolkes.
Det er lite av det Evangelist sier som menneskene fra flåtene forstår, og de har mange spørsmål. Men et stykke lenger unna der Evangelist står sammen med menneskene fra flåtene, der er en stor skog.
Evangelist peker mot skogbrynet. De som står sammen med Evangelist ser i den retningen han peker.
–Der borte vil dere finne et kors og en tom grav. Gå dit. Der begynner en smal sti gjennom den store skogen. Den stien vil føre dere utenom fossen og døden.
–Det er flere stier som fører gjennom skogen. Noen er brede og fine og svært behagelige å gå på, og noen ligner så mye på den smale sti at det er nesten umulig å kunne se forskjell. Det er derfor lett å gå feil. Men gå ikke på noen av de andre stiene, for de vil bare føre dere utenom korset og til stupet ved fossen hvor dere vil møte døden i den bunnløse avgrunnen.
Evangelist fortsetter å tale til menneskene på flåtene, og sier:
–Ved enden av den smale sti, der vandringen slutter, der vil dere se et sterkt, hvitt lys og en som sitter på en trone. I det lyset er sannhet, og kjærlighet, og fred, og det evige liv.
–Dere vil møte farer på veien, motgang og forfølgelser. Noen vil kjenne sult og nakenhet og sverd. Men hans kjærlighet som elsker dere så høyt at han lot seg nagle fast til et kors og ga sitt liv for at dere skal få leve om dere enn dør - hans kjærlighet vil ikke svikte. Intet skal skille dere fra hans kjærlighet.
–Derfor - frykt ikke for det som dere skal lide. Vær tro inntil døden, så vil han som sitter på tronen gi dere livets krone. Men gå først til korset og den tomme graven. Der vil dere få vite nærmere hva dere skal gjøre.
–Frykt ikke, mine barn, og vær ikke redd! For Herren, han som går foran dere, han skal være med dere. Han skal ikke slippe dere og ikke forlate dere! Han som har gitt dere løftet er trofast. Hans ord står fast, og han våker over sitt ord og fullbyrder det. Og han har sagt, "Det skal komme en dag, Herren kjenner den. Det skal hverken være dag eller natt, men mot aftens tid, da skal det bli lys. Da skal din sol ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn, for Herren skal være et evig lys for deg, og din sorgs dager skal være til ende." Da er dere fremme.
Evangelist avslutter talen til menneskene som er kommet fra flåtene ute på elven, de som har fulgt med ham bort fra elven og menneskene på flåtene, og bort fra elvebredden og menneskene på elvebredden.
Evangelist rekker sine hender mot menneskene som står ved ham, løfter hodet og ser opp mot himmelen høyt over dem. Evangelist påkaller Herrens navn, og sier med høy røst i hele forsamlingens påhør:
–Lovet være du, Herre, vår Far, Israels Gud, fra evighet - til evighet! Deg, Herre tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja, alt i himmelen og på jorden! Ditt, Herre, er riket, og du er opphøyet over alt, og har alt i din makt! Du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som i det er! Ta imot disse menneskene som du har utvalgt deg i din enbårne Sønn - den Herre Jesus Kristus - før verdens grunnvoll ble lagt!
Med ett høres en mektig røst fra himmelen over dem. Det høres ut som et kraftig torden, et drønn som er så sterkt at jorden ryster og skjelver og luften vibrerer.
–Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste! Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne! Den som har øre, han høre, og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livets vann uforskyldt!
Menneskene på elvebredden merker også jordskjelvet, og hører det mektige drønnet fra himmelen. "Det er torden," sier noen, og venter ruskevær. De kan ikke høre ordene, men bare noe uforståelig bulder og brak.
Men noen av menneskene på elvebredden hører røsten som taler og ordene som blir sagt. De hører kallet fra ham som har skapt dem, og de står en stund stille og undrende, som i ærefrykt.
Langsomt og noe usikkert begynner de å gå fra de andre i de forskjellige sosiale grupperingene blant menneskene på elvebredden.
De går mot det stedet der hvor Evangelist står sammen med de menneskene som er kommet fra flåtene på elven, og slutter seg sammen med dem. Evangelist hilser dem, og de sier:
–Vi hørte kallet fra Herren, og vi har forlatt alt for å følge ham.
Nå er menneskene som er kommet fra flåtene og de som er kommet fra elvebredden samlet. Og Evangelist løfter sine hender og velsigner dem.
–Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i deres tro, så dere blir rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft! Velsignet være dere som er utvalgt i Herren! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle. Maranatha!
Mens Evangelist har velsignet de utvalgte i Herren, har de stått på sine knær med bøyet hode og tatt imot velsignelsen. Når de løfter hodet er Evangelist borte fra deres åsyn.
Sakte begynner de å gå mot skogbrynet, i den retningen som Evangelist har vist dem at de skulle gå, til korset og den tomme graven.
Nå er menneskene som er blitt kalt og utvalgt, de fra flåtene og de fra elvebredden, kommet nær skogen, og de får se et kors.
Korset ser ut som et forbannelsens tre. Bak korset er det et forheng. Da blir noen redde og fylt av angst. Det føles som de skal dø. Det er svært tungt å gå videre mot korset. De fleste har lyst til å snu. Det er uhyggelig vondt, som om noe grusomt venter dem der borte ved forbannelsens tre. Men en usynlig kraft, en kraft som de ikke kan stå imot, trekker dem videre mot korset, helt inn til forbannelsens tre.
En skikkelse som ligner et lam er oppe på korset. Det ser ut som et lytefritt lam. Et som er helt fullkomment. Og det ser ut som det er slaktet.
Ved foten av korset, der menneskene som er ført frem til korset står, der er et skarlagenrødt teppe. Og det røde teppet begynner å bre seg utover og bli større og større. Det dekker jorden der hvor de utvalgte står ved foten av korset.
Det skarlagenrøde teppet fortsetter å vokse i størrelse og omfang og bre seg utover. Til slutt er det blitt så stort at det rekker så langt øyet kan se. Og enda lenger. Det dekker elvebredden, og elven, og de store skogene, og fjellene, og hele landskapet.
Men så langt er det ingen av de menneskene som står ved foten av korset som kan se.
De som er kommet frem til foten av korset står nå helt nakne på det røde teppet. De er helt avkledt, og de føler bare skam og vanære over å se seg selv som de er.
Mange tenker på alt det onde som de har tenkt, sagt og gjort. Noen tror de har gjort noe som er så forferdelig at det ikke finnes tilgivelse for det. Noen har til og med drept andre mennesker, endog små barn har de drept før de små barna ble født.
Hver og en føler at det de har tenkt, sagt og gjort er så fryktelig og så grusomt at de tror de er helt fortapt. Hver av dem tror at ingen av de andre har gjort noe som er så skammelig, og så fælt, og så grusomt, og så forferdelig som det de selv har gjort.
Alle føler seg skitne og fæle, og det er svært ubehagelig. Det er ikke noe gøy i det hele tatt. Selvfølelsen er fullstendig borte. Både glasset og den fine rammen på selvbildet er knust.
Men hver av dem kan bare se at han selv er naken. Han kan ikke se at også de andre er avkledt og nakne.
Da begynner det skarlagenrøde teppet som de står på å kjennes ut som det er vått. Og når de ser nærmere etter, så er det ikke et teppe. Det er blod.
Det er Lammets blod som renner ned fra korset. Og blodet dekker hele deres syndige, avkledde og nakne legeme. Og nå henger de selv fast på korset med Lammet. Men det er det ingen av dem som kan se. De tror at de fortsatt står i blodet som omgir dem.
Så blir alt mørkt, som om de er i ferd med å dø.
- - -
Mørket varer bare et øyeblikk - så blir det lyst.
Menneskene som står ved foten av korset blir omgitt av et strålende lys. I det lyset hører de en røst som taler til dem. Det høres ut som røsten kommer fra selve kilden hvor all nåde og sannhet har sitt utspring. De opplever en barmhjertighet som de ikke kan begripe med sine sanser og sin intelligens, og de får kjenne en ubeskrivelig trygghet.
–Dine synder er deg tilgitt! Av nåde er du frelst! sier den mektige røsten, og taler til hver enkelt av de som står ved korset.
Og menneskene står med bøyet hode og skjelver i ærefrykt mens de lytter til den maktfulle og sterke, men nådefulle og gode røsten som taler til dem og trenger helt inn i dem og gjennom dem. Inne i seg blir de fylt av tro og håp og kjærlighet, og en fred som overgår all forstand.
De kjenner en usigelig glede inni seg, for de har fått tilgivelse for alt det onde som de har tenkt, sagt og gjort, ja, - også lysten til det onde som de kjenner i sitt hjerte, er blitt tilgitt av ham som har makt til å tilgi menneskenes overtredelser og synder.
De kjenner seg elsket med en kjærlighet som er så stor at de ikke kan fatte den. Deres forstand kan ikke begripe den. De kan bare ta imot den ved tro.
Nå har de også fått nye klær. Hver av dem er kledd i skinnende, hvit drakt, som om de er festkledd til et stort, kongelig bryllup. Men det er det ingen av dem som kan se. De tror de fortsatt har de vanlige klærne sine på seg. Men det betyr ikke noe lenger hva slags klær de har utenpå seg.
Når de løfter blikket og ser opp, får de se at forhenget bak korset er revnet i to, fra øverst til nederst. Da får de se den tomme graven.
Ved den tomme graven sitter en mann. Han er som lynet å se til, og hans kledning er skinnende hvit, som sne, og hans åsyn er som solen når den skinner i sin kraft.
–Velkommen, mine barn! Herren, han som har dannet dere i mors liv, og utvalgt dere i Kristus Herren før verdens grunnvoll ble lagt, han som har skapt alle ting, han som er deres Far - han hilser dere! sier mannen ved den tomme graven.
Han gir et dokument til hver enkelt av de menneskene som er kommet, de som er kommet fra flåtene på elven og de som er kommet fra de forskjellige organisasjonene og sosiale fellesskapene på elvebredden - de som har gått til korsets fot og blitt vasket i Lammets blod og fått nye, hvite klær.
Dokumentet som mannen ved graven gir menneskene er, et gjeldsbrev. På det gjeldsbrevet står skrevet alt som de har tenkt, sagt og gjort som er galt og ondt.
Der står både hat og mord, og der står hovmod og selvrettferdighet, hor og utroskap, løgn og falskhet og hykleri, og mye, mye mer. Listen med gjeldspunktene er uendelig lang.
Men ingen av de som får dokumentet kan se gjeldspunktene. For alle gjeldspunktene i brevet er utslettet. De som gikk til korset fikk sine overtredelser utslettet som en tåke og sine synder glemt, og deres misgjerninger blir ikke lenger kommet i hu. De ble strøket ut da Lammet på korset ble slaktet, og vasket bort av blodet som rant fra korset - fra forbannelsens tre, og forsvant i Glemselens Hav.
Bare navnet til han som får gjeldsbrevet står der. Det står øverst på dokumentet. Og nederst står det "Betalt til fulle", og underskrevet med "Sønnen". Det er Herrens signatur. Og nederst på brevet er et stort, rødt segl. Det er Kongens segl, han som sitter på tronen.
Mannen i den skinnende drakten, han som er som lynet å se til, han forklarer dem at brevet med underskriften og det store seglet - Kongens segl - det gir dem adgang til Den Hellige Stad, det himmelske Jerusalem, hvor der skal være et stort bryllup. Han sier at det er Lammets bryllup, og at de er invitert av Kongen, han som sitter på tronen i Den Hellige Stad.
Men ingen av de som har fått et dokument med Sønnens underskrift, og Kongens segl, forstår helt hva det egentlig er. De forstår bare at det er noe som skal skje som er så stort og mektig og herlig at de ikke kan begripe det. Det er akkurat som om det er noe som tilhører en annen verden.
Og mannen i den skinnende drakten og med åsyn som solen, han sier at de alle er innbudt til bryllupet og den store festen. Derfor må de ta godt vare på brevet med seglet. For mange vil prøve på å komme inn til bryllupsfesten med slike brev. Men dersom brevet ikke har Kongens segl, vil de bli vist bort fra bryllupet og Den Hellige Stad. Og mange skal si til Kongen på den dag: "Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?" Men da skal Herren svare dem: "Jeg har aldri kjent dere, vik bort fra meg, dere som gjorde urett!"
Så viser mannen ved den tomme graven dem et syn. Menneskene fra flåtene og de fra elvebredden får se en trone. Og han som sitter på tronen er å se til likesom jaspis og sardersten, og det er en regnbue rundt omkring tronen, å se til likesom smaragd. Og de ser livsvesener som står rundt tronen. De lovpriser ham som sitter på tronen og sier:
–Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, han som var, og som er, og som kommer!
Og menneskene - de fra flåtene på elven og de fra elvebredden - de som har gått til korset og gjennom forhenget - de får se noen med gullkroner på hodet som faller ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evighet, og kaster sine kroner ned for hans føtter som sitter på tronen, og sier:
–Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten, for du har skapt alle ting, og fordi du ville det, var de til og ble skapt!
Og de får se et Lam stå ved Guds trone, det ser ut som det er slaktet, og livsvesener og engler omkring tronen, og tallet på dem er titusen ganger titusen og tusen ganger tusen, og de sier med høy røst:
–Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!
Og de hører hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet si:
–Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet!
Deretter får menneskene fra flåtene og de fra elvebredden se en stor skare, som ingen kan telle, av alle ætter og folk og tunger, som står foran tronen og Lammet, kledd i hvite drakter, og med palmegrener i sine hender, og de roper med høy røst og sier:
–Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
Så får de se en ny himmel og en ny jord, og de får se Den Hellige Stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin brudgom. Og de hører en høy røst fra tronen som sier:
–Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud, og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere, for det som før var, er borte!
Og menneskene fra flåtene og menneskene fra elvebredden får se en elv med Livets vann, som renner, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. Og hver den som vil, får komme, og hver den som tørster, får drikke av Livets vann uforskyldt.
Og røsten som kaller og sier "Kom!", når ut til menneskene på elvebredden og til menneskene på flåtene ute på elven - den når ut over skogene, og fjellene - og ut over hele landskapet. Og han som kaller, sier:
–Se, jeg kommer snart!
Og menneskene fra flåtene og de fra elvebredden, de som har kommet til korset og blitt vasket i Lammets blod og blitt ikledd nye klær - de utvalgte - de svarer:
–Ja, kom, Herre Jesus!
Så blir synet borte, og de ser bare mannen i den skinnende drakten og med åsyn som solen når den skinner i sin kraft.
Mannen ved den tomme graven taler igjen til de utvalgte, og sier:
–Mine barn, dere skal nå begynne på en vandring. For noen av dere blir reisen lang, for noen vil den bli kort.
–Dere vil møte både medgang og motgang. Dere vil stundom ha både trengsler og anfektelser. Dere vil oppleve å bli hånet og spottet, ja, endog hatet, og noen vil bli forfulgt og fengslet og drept på grunn av det vitnesbyrd dere skal gi.
–Noen dager vil solen skinne og vinden være stille. Andre dager vil det storme omkring dere. Dere vil også møte dager med tåke og regn. Det vil bli natt og det vil bli dag igjen, den tiden dere er på vandring.
–Men når dere vandrer i mørket, og intet lys skinner for dere, da sett deres lit til Herrens navn og stol på deres Gud og Far. For om dere enn vandrer i dødsskyggens dal, skal dere ikke frykte, for Herren, han skal gå med dere, og han skal være deres styrke og deres lovsang. Og som din dag er, skal din styrke være. Kall på ham den dag dere er i nød, og han skal utfri dere, og dere skal prise ham.
–Deres himmelske Far, han som sitter på tronen, vil ikke kreve mer av dere enn det han selv gir dere. Men be, så skal dere få! Søk Guds vilje med deres liv, intet mere, intet mindre, og intet annet, og be om kraft til å følge den. Da skal han vise dere den veien han vil dere skal vandre, og hans kjærlighet skal være et banner over dere.
Slik taler mannen i den skinnende drakten til de utvalgte og forbereder dem til den reisen som ligger foran dem.
Og mannen ved den tomme graven fortsetter sin tale og sier:
–Det som dere nå har sett og hørt i den visjonen dere fikk se, det er målet for den vandring som dere skal begynne på. Ha alltid dette målet for øyet, og la deres sinn og tanke være vendt mot det som er der oppe, så vil dere ikke gå feil. Sett ikke lit til deres egen forstand, men legg deres vei i Herrens hånd og stol på ham. Han som elsker dere, han skal være med dere alle dager, inntil endens tid.
–Fred være med dere!
Så blir mannen ved den tomme graven borte.
Da får de se en smal sti, og menneskene fra flåtene på elven og menneskene fra elvebredden begynner vandringen.
Det er en underlig forsamling av unge og gamle mennesker. Noen har mørk hudfarge og noen har lys hudfarge. Noen har høy utdannelse og noen har aldri gått på noen skole. Noen har pene, dyre klær, og noen har arbeidsklær. Og noen har nesten ikke noe klær på seg. Noen har fine selskapsklær, og noen har lang, sort kappe og stor, hvit krage.
Noen er friske og atletiske, noen er halte og vanføre, ja, - noen sitter i rullestol og kan ikke gå selv. Men de kommer seg likevel frem, for det så mange friske som vil hjelpe dem.
En mann som er gift og har sin kone med seg, elsker sin hustru med en kjærlighet som er så stor at han når som helst er villig til å gi sitt liv og dø, for at hun skal få leve, dersom det skulle oppstå en situasjon som krever det. Og hustruen følger sin mann og er tro mot ham. Alle elsker hverandre med en inderlig kjærlighet som kommer fra ham som har gitt dem livet. De vandrer på den smale sti i de gjerninger som deres Herre og Far, deres Skaper, har lagt til rette på forhånd for hver enkelt av dem, og som han gir dem visdom til å se og styrke til å utføre.
Det er ikke alltid det er nok mobiltelefoner og kart til alle, men da bruker to eller tre en mobiltelefon sammen, og flere samler seg om et kart.
Det er mennesker i alle aldre med i følget - barn, ungdom, voksne og gamle, enslige og familier. Og der er barn som ikke har noen pappa eller mamma.
De foreldreløse og faderløse barna blir tatt hånd om av mennesker som elsker dem. De er mere elsket enn andre, fordi han som har skapt dem i mors liv har størst kjærlighet til den som trenger det mest. Og hans kjærlighet er i alle og virker i alle og gjennom alle.
Et sted kan en se to menn som står helt nær hverandre på kne med bøyd hode, og bruker en mobiltelefon sammen. Den ene av dem har purpurrød skjorte med rund hvitsnipp og et stort kors hengende på brystet i en kjede om halsen. Den andre mannen er kledd i en dyr skreddersydd dress. De to ligner av utseende svært meget på de to fra elvebredden, de som har stått på hver sin side av den høye ugjennomtrengelige muren som var lik på begge sider.
Mens de to mennene står bøyd på sine knær og bruker en mobiltelefon sammen, er de omgitt av et sterkt, hvitt lys. Så reiser de seg opp og vandrer videre sammen i lyset. De har fått et nytt slektsnavn, og han som sitter på tronen er deres Far. De er brødre.
En mann bærer et barn på sine skuldre, ei smilende og glad jente. Hun er kommet fra en av flåtene på elven hvor hun har lengtet etter pappa'n sin, men var hindret i å få kontakt med sin pappa av moren og av den intelligente mannen med bøkene som holdt en så klok tale at menneskene klappet. Jenta ler og er lykkelig fordi hun er kommet til pappa'n sin, og det er ingen som hindrer barnet i å motta sin fars kjærlighet og omsorg. Den glade og lykkelige jenta kjenner at hun er elsket og ønsket av en pappa som elsker barnet sitt høyt.
En mann med en stor, fin amerikansk bil er også med i følget. Han ser ut som han som kom kjørende ned til elvebredden og talte fra plattformen og lagde stort show med øredøvende musikk og jubelrop. Men han er ikke lett å kjenne igjen, for ansiktet hans er forandret. Det stråler av et indre lys, for han er fylt av ydmykhet og takknemlighet. Han var blant dem som gikk til korset, og etter det som skjedde der, mistet han lysten til å regjere og ta makt og autoritet. Det har han nå overlatt til ham som har all makt i himmelen og på jorden - han som sitter på tronen, og Lammet.
Mannen med bilen tar med seg de som ikke er så flinke til å gå, gamle, syke og svake. Hjertet hans er fylt av en ekte, inderlig, og dypfølt lyst til å gjøre reisen så behagelig som mulig for dem. Og nå glemmer han ingen av dem som Herren har gitt ham i oppdrag å hjelpe. Men det er ikke lenger hans bil. Den er kun et redskap som Herren av sin nåde har gitt ham lov til å disponere, for å hjelpe andre som vandrer sammen med ham på den smale sti.
Det er ingen som eier noe lenger. Sitt eget liv har de gitt tilbake til ham som har skapt dem, ja, - alt de eier har de gitt tilbake til ham som sitter på tronen. De har gitt alt til sin Skaper og Gud.
Det evige Lys følger pilegrimene og gir dem styrke i trengsel og motgang. De gleder seg med de glade og gråter med de sørgende, og trøster andre med den trøst de selv har fått. De forteller budskapet om ham som tilgir mennesker deres synder. Under og tegn følger i deres vei hvor de går frem med sitt vitnesbyrd om korset og den tomme graven, for å redde menneskene på flåtene ute på elven og menneskene på elvebredden, fra fossen og døden i avgrunnen og den evige vrede - og føre mennesker inn på nådens og fredens vei.
De er på vei hjem til sin himmelske Far.
- - -
Slik drar den underlige forsamlingen videre på sin vandring, kledd i bryllupsklær til fest, i lyset på den smale sti, til Livets elv som renner klar som krystall, mot Den Hellige Stad, og det evige liv, i det himmelske Jerusalem - til ham som sitter på tronen, og Lammet - over grensen til de evige høyder - -
Utallig så som sand
og over måde
Som havets dype vand
er Herrens nåde
-Kingo
- - - - - - -
Løft deres øyne og se på markene, de er alt hvite til innhøsting.
Høsten er stor, men arbeiderne få;
be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
| forrige del | innhold |