I kjølvannet
I flåtens kjølvann flyter flere mennesker som er blitt kastet av flåten. Det er syke og svake mennesker, halte og vanføre, ensomme og fattige, unge og gamle.
De fleste er døde - andre er døende. Noen av de døde har et rep om halsen, andre døde har pulsåren ved håndleddet skåret over. De døende flyter med den stille strømmen hver for seg - ikke gruppevis. Det høres svake rop om hjelp, som avtar til en stille, nesten ikke hørbar hvisking, før det stilner helt og livet slokner.
Ser en godt etter så kan en se noen svært små mennesker flyte omkring i kjølvannet av flåten. De er så små at det er vanskelig å få øye på dem, og det er så mange av dem at det er vanskelig å telle dem. Og de er alle døde.
De er blitt lemlestet før de døde. Det er barn som er blitt lemlestet og drept før de fikk lov til å bli født. Mødrene bestemte selv at barna deres skulle dømmes til døden og drepes før de ble født. Det var for at kvinnene ville bestemme over sin egen kropp. Barna ble drept selv om fedrene ville ha dem. Mødrene ville heller drepe barna som de ikke ville ha, fremfor å bære barnet frem til fødselen og gi det til barnets far som ville ha barnet.
De fleste av barna hadde vært helt friske, men de ble drept fordi ingen av de friske og kloke menneskene på flåten ville ha dem. Bare noen få av de små barna ble drept fordi de var syke eller svake, og de ble drept fordi det bare er plass til friske og kloke og intelligente mennesker på flåten. Men ingen av de lemlestede og døde barna hadde gjort noe galt, eller gjort mødrene noe vondt. De hadde ikke gjort andre mennesker noe vondt heller. Og alle barna, også de som ikke hadde vært helt velskapt, ønsket å få leve og bli født, og få oppleve kjærlighet og trygghet fra en mamma og pappa som var glad i dem.
Lenger oppe i elven kan en se flere flåter med grupper av mennesker som synger og spiller og ler bekymringsløst, med døde og døende mennesker i kjølvannet. Livet er deilig!