Kartet
Den fremmede mannen på elvebredden har et kart over terrenget og landskapet. Og kartet som den fremmede har, viser at noen hundre meter lenger fremme i elven er det en stor foss som renner ned i en mørk og uhyggelig, bunnløs avgrunn.
Etter hvert som en nærmer seg fossen, blir strømmen sterkere, og det blir vanskeligere å manøvrere flåten til land, eller hoppe av flåten og svømme inn til land - i sikkerhet. Etter at en har passert et visst punkt vil strømmen være så sterk at flåten med alle ombord blir trukket mot fossen og den sikre død i den bunnløse avgrunnen.
Menneskene på flåten har ikke noe kart, og kjenner ikke til strømforholdene i elven og fossen. De tror elven flyter like stille samme hvor langt de lar seg drive med strømmen.
Den fremmede mannen holder opp kartet, peker på det og roper til dem.
–Se her! Kartet viser at det er en foss og dere driver mot den! Dersom dere ikke avslutter den livsfarlige seilasen og kommer dere på land og i sikkerhet på fast grunn, så går dere den sikre død i møte! Vend om før det er for sent!
–Nei, hør nå her! sier en av de voksne og klokeste menneskene på flåten, –hvordan kan du vite om det kartet du har er riktig? Elven ser jo likedan ut hele veien, så langt jeg kan se, og jeg tror ikke det er noen foss!
Han hadde vært med flåten ganske lenge, og han hadde sett og opplevd mye fordi han var så gammel, og hadde livserfaring. Derfor mente han å kjenne terrenget og vite hvordan elven ser ut.
Den fremmede mannen svarer,
–Kartet er tegnet av han som har skapt landskapet! Han er allvitende og allmektig, og han kan ikke lyve!
Og mannen roper ut igjen til menneskene på flåten,
–Dere ungdommer - hør på min advarsel! Snu før det blir for sent! Strømmen blir sterkere etter hvert som dere driver med flåten mot fossen. Lenger fremme er strømmen så sterk at dere vil bli trukket mot fossen og avgrunnen og døden!