Del 4 - Striden

Gruppemøter

Av og til tar de stridende gruppene korte pauser. Da er det helt stille. Da er de forskjellige sosiale fellesskapene og grupperingene samlet på hver sin side av muren og har gruppemøte. Da sitter de og ser på ryggen til andre i den gruppen de tilhører.

Noen hører og ser på ham som taler. Han som taler kaller det å dele ordet, og forteller hva han mener om kartet som den fremmede mannen på elvebredden hadde.

Taleren holder en god preken og forklarer til de som hører etter, at de ikke skal lyve, og ikke være utro og ikke bedra andre, men være snille og greie og hjelpsomme mot alle. Og så skal de tilgi når andre har gjort noe galt mot en. Og alle er enige om at det er godt sagt og veldig god morallære.

Medlemmene i en gruppe sier at de kjenner lysten til det onde i sitt hjerte når de har gruppemøte. Mannen med kors og rød skjorte, og de med sort kappe og hvit krage, og kvinnen med stjernebladet sier det også. Det står i en bok at de skal si det. De sier det i kor - alle sammen samtidig. Det hører med til ritualet og tradisjonen som det øverste råd har bestemt.

Gruppen på motsatt fløy sier ikke at de kjenner noen ond lyst i sitt hjerte. Det er negativ bekjennelse, og de bekjenner bare det som er positivt. For de sier at en blir det som en bekjenner. Derfor bekjenner de at de er gode og prektige og fremgangsrike og seierrike og friske, og at de aldri gjør noe galt. Når de er syke, bekjenner de at de er friske.

- - -

Etter at møtet er over, har de fleste av de som hørte på det som ble sagt, glemt det som taleren sa, og den vakre teksten i sangene som ble sunget tenker ingen mere på. Slikt er bare til søndagsbruk og til høytidsbruk, og en behøver ikke ta det så alvorlig. I hverdagslivet må en bruke sitt eget vett og sin egen forstand og tro på seg selv.

Så går de ut av møtelokalet og fortsetter stridighetene med de andre gruppene, men også med hverandre innbyrdes i gruppene, og øver seg opp i kunsten å dekke over et ondt motiv med et tilsynelatende godt.

Men mange kjenner en tørst etter levende, rent og krystallklart vann - etter kjærlighet, etter ekthet og sannhet. Og etter trygghet.

 

forrige side innhold neste side