De som er glemt
Ute på den stille og brede elven driver flåtene forbi med mennesker som har det gøy og nyter livet. Gjørme og slam blir virvlet opp fra bunnen av elven der flåtene passerer. Gjørmen og elveslammet farger vannet i elven mørkt. I kjølvannet flyter syke og ensomme, døde og døende mennesker, og lemlestede, døde små barn. Små barn blir drept av menn og kvinner i hvite frakker og kastet av flåtene, etter at mødrene først har selvbestemt og dømt barna til døden, for å vise barnas fedre at det er kvinnen som bestemmer om barnet skal leve eller dø. Blodet følger i kjølvannet som lange røde striper på elvevannets overflate.
Menneskene på elvebredden er opptatt med sine aktiviteter og forskjellige gjøremål, og ser ikke det som foregår på flåtene som passerer forbi ute på elven. De er opptatt med å skrive gode prekener til dagens tekst og forklare symbolene i kartet, og samle inn penger til store forsamlingshus, og reise omkring i landskapet for å se på andre sosiale grupper langs elvebredden.
De er alle travelt opptatt med ett eller annet, og de har så liten tid.
Og flåtene driver videre med sin menneskelast, mot fossen - og døden. Vannet i elven blir farget rødt av blodet fra de drepte barna. Barnas blod roper til ham som har skapt landskapet.
Se der Guds Lam som bærer verdens synd.
- -