Lovens hensikt

Et lovverk har til hensikt å regulere forholdet mellom menneskene i det samfunn loven er virksom. Den skal beskytte og bevare. Loven er ment å tjene menneskene ved å sette rammene for hvordan vi skal innrette vårt liv i forhold til hverandre. ”Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.” (Mark 2:27) ”La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!” Kol 2:16


Slik er loven til ikke for å tjene seg selv, men for å tjene menneskene ved å legge et grunnlag for økonomisk-, sosial- og følelsesmessig trygghet.

Lovgiveren har en intensjon som han har beskrevet med ord (bokstav). Denne intensjonen er å skape trygghet ved å beskytte og ta vare på liv, frihet og eiendom - i den prioriterte rekkefølgen. Dette er “lovens ånd”.

Lovens intensjon er beskrevet med lovens bokstav. Slik består loven av to deler, ånd og bokstav, hvor bokstaven er underlagt lovgiverens intensjon eller hensikt. Eller sagt på en annen måte: lovens ånd står over lovens bokstav.

Guds ord sier at vi alle har syndet. ”For alle har syndet og står uten ære for Gud.” (1) Det står også at den som bryter et eneste bud har brutt hele loven. ”For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.” (2)

Dersom vi ikke har syndet da trenger vi heller ikke tilgivelse. Da trenger vi ikke Gud og hans nåde.

Men mennesker bryter allerede det første bud som sier at vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand. For da Jesus ble spurt om hvilket bud som var det største, svarte han: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.” (3)

Jesus ga oss også et nytt bud som vi skal forholde oss til. Han sa: ”Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.” (4)

Lovens utgangspunkt er den samme som kjærlighetens utgangspunkt - beskytte og bevare. Det er lovens ånd. Når nå lovens ånd, det vil si lovens intensjon, er overordnet lovens bokstav, så bryter man lovens intensjon hvis man bryter ett eneste bud. For hvert eneste bud forholder seg til lovens ånd, og lovens ånd er overordnet lovens bokstav. Derfor bryter vi hele loven når vi bryter ett eneste bud.

Guds lov er fullkommen, og dersom vi skal holde avtalen og unngå avtalebrudd, og dermed straff, så må vi holde hele loven. Ingen kan unndra seg Guds lov, for hele skapelsen hører Skaperen til. ”Jorden hører Herren til – og alt det som fyller den, verden og de som bor der.” (5)

Nå er vi ”skapt i Guds bilde” for at hans vilje skal skje ”som i himmelen, så også på jorden”. Det vil si, å skille mellom rett og galt i de etiske forhold mellom mennesker skal skje i samsvar med Guds vilje (6) – i samsvar med den normgivende standard Gud har gitt oss i Kristus Jesus, for han er ”avglansen av [Guds] herlighet og det uttrykte bildet av hans person.” (7) Det etiske samspill mellom mennesker i det timelige (det motsatte av det evige) samfunn skulle fra skapelsen av gjenspeile det himmelske riket, det åndelige. (8)

Fra begynnelsen av var skapelsen fullkommen. ”Og Gud så at det var godt.” Guds lov var implementert og fullkommengjort i menneskets sinn og i hele skapningen. Mennesket hadde loven skrevet i sitt hjerte. (9) Når den første kvinnen ble forført av djevelen og syndet, (10) og deretter fristet mannen og ledet også ham til å synde, ble skapelsens fullkomne livslinje brutt, og jorden ble forbannet. (11)

Etter menneskets fall skulle det juridiske system og sosiale struktur fortsette å reflektere Guds vilje, med skrevne lover og juridiske prosedyrer som skulle regulere det etiske og sosiale forholdet mellom mennesker. Domstoler og dommere skulle dømme mellom rett og galt i samsvar med Guds vilje. (12) Den guddommelige lov og orden, ”vedtektenes (lovens) håndskrift”, ble først formalisert ved Moses. Det ble ”skrevet med Guds finger” (13)


Noter:

1 Rom 3:23
2 Jak 2:10
3 Matt 22:37-40
4 Joh 13:34-35
5 Sal 24:1
6 Matt 7:12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.; Matt 22:37-40 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.
7 Heb 1:3
8 1Mos 1:26 Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.; Job 38:4-7 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det! Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? Hvor ble dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner [Guds engler] jublet, og alle Guds sønner [Guds engler] ropte av fryd?; Matt 6:10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
9 Pred 3:11 Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.
10 1Mos 3:1-6; 2Tim 2:14
11 1Mos 3:17
12 Sal 82:6 Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner.
13 2Mos 31:18 Og da Herren hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vitnesbyrdets to tavler, steintavler, skrevet med Guds finger.




forrige side
innhold neste side