Den høyeste HøyesterettÅp 14:6,7 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. Joh 3:16-19 Åndelig er et hvert menneske i utgangspunktet djevelens (syndens) fanger, ”for alle har syndet” (Rom 3:23) Vi befinner oss i hans dødsceller mens vi venter på regnskapets dag foran den store hvite trone hvor vi vil bli dømt til evig åndelig ukjent død i det mørke Hades, stedet og tilstanden for de sjeler som er døde i sine synder. Fengselsdirektøren er djevelen, og ingen fange kan ved egen hjelp frigjøre seg fra dette strengt bevoktede fangenskapet, eller fra dødsdommen vi har påført oss. ”Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn.” Åp 22:15 Sansen for hva som er rett og galt er blitt innpodet i den menneskelige natur fra skapelsen av. Evnen til å skjelne mellom godt og ondt er etablert i hver menneskelig sjel. Endog før vi har lært å kjenne juridisk vedtatt lov og orden så vet vi når vi har gjort vondt mot andre. Uten kunnskap om skrevne etiske regler, eller uten å ha lært noe om skrevne eller uskrevne lover om skikk og bruk eller passende oppførsel, vil vi protestere når vi blir utsatt for bedrageri, juks, forræredi, overgrep fra styresmakter eller lider urett på annet vis. Og vi vil naturligvis forsvare oss selv mot mennesker eller styresmakter som vil skade oss eller forurette oss på noen som helst måte. Slik har vi i vårt sinn og i vår samvittighet blitt enige med vår Skaper at dette eller hint er rett eller galt. Vi har gitt vårt samtykke til Guds lov og underskrevet vår konsens i vår samvittighet. (1) Vi har en avtale, en pakt, med vår Skaper. Vi har akseptert Guds betingelser, (2) og ved det har vi godtatt en anklage mot oss dersom vi bryter avtalen, vi har i åndelig forstand underskrevet tilståelsen. Ved å ha akseptert en moralsk og etisk lov, idet vi dømmer mellom rett og galt, godt og ondt, sannhet og løgn, så har vi i åndelig betydning, overfor Gud, akseptert og underskrevet ”skyldbrevet mot oss, som [er] skrevet med bud, det som [går] oss imot.” (3) Ellers ville vi ikke hatt noen rett til å motsette oss urett, fordi rett og urett ville være illusoriske (uvirkelige) begrep uten relevans i etiske og medmenneskelige forhold. Når vi reagerer mot urett, enten det er begått mot oss selv eller mot andre, så tilkjennegir vi dermed at vi har godtatt en gitt moralsk lov og etisk normgivende standard. Noter: 1 Rom 2:11-12,14 For Gud gjør ikke forskjell på folk, alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven. For når folkeslagene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. 2 Rom 1:18-20 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.; Apg 17:24-28 Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte til noe. For det er han selv som gir alle liv og ånde og alle ting. Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram til ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i ham er det vi lever og rører oss og er til. Som også noen av deres egne diktere [de stoiske dikterne Aratos og Kleantes i det 3. århundre f.Kr.] har sagt: For vi er også hans slekt. 3 Kol 2:14
|