Den Gamle Pakt og Den Nye Pakt

”Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.”
Esek 11:19-20


Da Gud skapte menneske, skapte han dem i sitt billede, etter sin liknelse. (1)

At Gud skapte mennesket ”i sitt billede, etter sin liknelse,” betyr at han skapte mennesket i Kristus Jesus. For Sønnen, den andre person i treenigheten, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, er Guds bilde. (2) Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning. (3) Han er avglansen av hans herlighet og det pregede bildet av hans vesen. (4) I ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. (5) Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. (6) Han er før alle ting, og alt består ved ham. (7)

”Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.”
Joh 3:3


Ved gjenfødelsen i Den Hellige Ånd (8) blir vi gjenskapt i Guds bilde, i Kristus Jesus. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. (9) For i Kristus har Gud utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt de som tror, for at de skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet har han forut bestemt de troende til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet, som han har gitt dem i Den Elskede. (10) De lyver ikke, for de har avkledd seg det gamle mennesket og ikledd seg det nye, det som blir fornyet til kunnskap etter deres Skapers bilde, han som igjen har skapt dem i sitt bilde, i Sønnen. (11) For de er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at de skal vandre i dem (Ef 2:10).

Guds, vår Skapers opprinnelige plan og vilje med mennesker var liv, frihet, glede, trygghet, kjærlighet og livskvalitet. Menneskers samfunn skulle være et billede på det himmelske riket i sannhet og kjærlighet.

Men mennesket falt i fristelse og syndet mot Guds bud og pådro menneskene både fysisk og åndelig død. Alle mennesker er født med en syndig natur og er separert fra livet med Gud, og det kan bli gjenopprettet kun gjennom det forsonende frelsesverk som Gud har forordnet ved Sønnen, den Herre Jesus Kristus. (12) De ubotferdige og de som ved troen ikke tar imot Jesus og får del i Guds forsonende frelsesverk er forut bestemt (13) til eksistens i evigheten i bevisst lidelse, (14) men de som ved troen hører Gud til er bestemt til glede og velsignelse i evigheten. (15)

”Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.”
2Tess 2:9-12

Den Gamle Pakt er den fysiske pakt, hvor vi har loven og profetene. I Den Nye Pakt – som er den åndelige pakt med loven gjenopprettet i vårt hjerte (16) – skrev Jesus, i Getsemane den natt han ble forrådt, sitt navn på vår tilståelse, vår syndebekjennelse. Dette var, billedlig talt, ”vår innrømmelse” overfor Gud i vår samvittighet at vi har syndet mot Gud og mennesker. Jesus skrev sitt navn på våre vegne og tok dermed vår skyld på seg. ”For ham som ikke kjente til synd gjorde han (den allmektige Gud, lovgiver og absolutt høyeste rett) til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.” (17) og ”For slik som mange ble syndere ved det ene menneskets [Adam] ulydighet, slik skal også mange bli rettferdiggjort ved den enes [Kristus] lydighet.” (18)

På grunn av gjeldsbrevet har djevelen "juridisk" rett til vårt liv. (19) Han er både anklager (20) og bøddel (21), og Guds Ord beskriver fortapelsen som evig pine i den evige ild, i ildsjøen som er beredt for djevelen og hans engler. Der skal være gråt og tenners gnissel. (22)

Jesus brukte alltid fysiske (jordiske) materiale for å illustrere det åndelige. I åndelig forstand er alle mennesker i utgangspunktet djevelens (syndens) fanger. Vi sitter i varetektsfengsel mens vi venter på rettergangen foran den store hvite trone hvor Kristi fiender blir dømt til evig separasjon fra Gud i et sted som Guds Ord kaller ”gehenna.” Dette navnet er det greske ordet for det hebraiske ”hinnom” som er navnet på en dal sørvest for Jerusalem. (23) Navnet symboliserer det som er alminnelig kjent som helvetet. Navnet blir brukt billedlig om stedet for de sjeler som er evig fortapt. Det er den åndelige ”verden” eller sfære, hvor de fordømte eksisterer i evighet, utenfor tid og rom, i en tilstand av kval og ødeleggelse. Det greske ordet gehenna, som i vår norske Bibel er oversatt til det gammelnorske ordet ”helvetet” (hel, helheim), har sin opprinnelse i det hebraiske ordet Hinnom. I Det gamle testamentets tid ble dette ordet brukt allegorisk for Israels frafall fra Gud, fordi der, i Topheth, ble barn ofret i ild til avguden Molok. (24)

Etter at kong Josiah i 640 fKr. rev ned og ødela alle avgudsbildene i Hinnomdalen og erklærte den for uren, (25) ble dalen brukt som søppelplass for Jerusalem by hvor avfallet ble brent. Jesus og hans disipler og de første kristne brukte denne dalen, Gehenna, hvor avfallet ble brent, som metafor på den evige ild i åndelig betydning for straffen og lidelsen i evig fortapelse.


Noter:

1 1Mos 1:27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
2 2Kor 4:4
3 Kol 1:15
4 Heb 1:3
5 Kol 1:16
6 Joh 1:3
7 Kol 1:17
8 Ef 1:13, 4:30
9 Rom 8:29
10 Ef 1:4-6
11 Kol 3:9-10
12 1Joh 2:2 For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. Rom 8:8; Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.
13 1Kor 2:7 Nei, som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet.; Rom 9:22 Men om nå Gud – enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent – likevel i stor langmodighet bar over med vredens kar, som var gjort ferdige til undergang?
14 Ord 16:4; Rom 9:14-21
15 Matt 25:41-46; 2 Tess 1:7-10
16 sml. Esek 11:19-20/Joh 16:8
17 2Kor 5:21
18 Rom 5:19
19 Jesaias 28:15; 2Tim 2:26
20 Job 1:9; Åp 12:10
21 Åp. 6:8
22 Matt. 25:46, 2.TJes. 1:9, Åp. 21:8
23 Josva 15:8
24 2Krøn 28:3, 33:6
25 2Kong 23:8




forrige side
innhold neste side