1992 var et rekordår for kirkebranner i Norge. Vi hører at det skal stå nifse krefter bak - en sier at satanistene har tent på, og en annen sier at han ikke ville ha noe imot om en kirke brant opp med menigheten inni.
"Men vi har en som passer på oss," sier vi.

Hvorfor hadde ikke kirkebygningen "noen som passet på den"? Står vi som kristne i en annen stilling enn den bygningen vi samles i? Da Gud var representert på jorden ved paktens ark, tillot han ikke at den ble nedverdiget, ikke så mye som rørt ved (1.Sam 5,1-7 og 5,19; 2.Sam 6,6-7).

Gud er ikke lenger representert på jorden ved en bygning eller en paktkiste eller noe tempel bygd av mennesker. Han er representert ved sin forsamling av troende. Det er vi som er templet hans nå, et byggverk av levende steiner.

En forsikringsavtale kan ha forbehold om "force majeure", om ikke å dekke skade som skyldes naturkatastrofe. På engelsk kalles dette forbeholdet "Act of God" - "handling av Gud". Kan disse kirkebrannene være "Acts of God", Guds handlinger? Kan de være tillatt av Gud? Hva er det i så fall Gud må bruke så sterke midler for å si til oss? Slikt finnes i Bibelen, men har vi skåret ut profeten Malaki av pensum?

Kanskje vil han nettopp minne oss om at det ikke er våre byggverk som representerer ham. Kanskje må han si til oss at det ikke er alt vårt eget selvoppbygde kirkesystem som representerer ham. Kanskje vil han fortelle oss at kirkeapparat, kirkelig klatresamfunn, byråkrati, organisasjonsmakeri, komitemøter, forhandlingsmøter og selvvalgt aktivitetshysteri er kommet mellom ham og oss, og at det (bokstavelig talt) må brennes bort, fordi han ikke er i det.

Anne K. Sorknes

Til temamenyen

Til forrige nivå: Kristen?