BLI I DET DU HAR LÆRT
Når en i lys av Guds ord ransaker seg selv og det arbeidet en er med i, kan mange grunner tale for at en går inn for å forandre både seg selv og arbeidet. Men i hvert fall to slike "grunner" er av det vonde.
Den barnslige umodenheten henger i oss lenge. Lysten til å leke og ulysten til å fullføre en vanskelig oppgave, skal en vokte seg for. Det andre dårlige motivet er i slekt med den marxistiske politiske gift som fortsatt herjer vårt samfunn: Innbilningen om at forandring alltid betyr forbedring. Nei, når mest mulig skal forandres for forandringens skyld, demonstrerer en bare den gamle sannheten at det er lettere å rive ned enn bygge opp. Det gjelder hus og ting, men det gjelder også organisasjon og åndelige ordninger.
"Men bli i du i det du har lært," formaner Paulus Timoteus. Men er et viktig ord her. Det er nemlig nok av tanker og ting som taler for å legge om, eller helst legge ned, når en ser på alt som mislykkes. "Begynn heller med noe nytt!" var en lokkende mulighet lenge før Marx gjorde rådet om å gjøre revolusjon til en hovedsak i sin filosofi.
Timoteus var kalt av Gud og mennesker til å være forkynner. Han møtte sikkert mange som preket annerledes. Judaistene var ikke nådige i sin kitikk, de forlangte at flere av de jødiske skikkene skulle tas med. NT lar oss ane, og kirkehistorien forteller, at allerede i det første hundreåret var det mange grupper og retninger som ville overtale forkynnerne til å si noe annet enn evangeliets Kristi ord. Oppstandelsen har alt vært, sa noen. Andre var opptatt av at en måtte døpe seg for folk som allerede var døde.
"Nåden blir bare større om en fortsetter å synde," sa noen.
Mange vranglærer hadde sine representanter allerede i de første kristne forsamlingene. Mange av dem forkynner "et annet evangelium", som Paulus sier. Derfor var de farlige forførere. Men det er god grunn til å tro at de gjerne ville overtale den unge predikanten Timoteus til å slå lag. De lokket kanskje med at da ville han få dypere innsikt i hemmeligheter, han kunne komme videre i sin erkjennelse og nå nye kretser med sin tale.
Men: "Bli du i det du har lært," skriver Paulus til ham. Noe av det han ble lokket til å prøve, kunne være direkte galt. Men i mismodets stunder kunne det være fristende nok å prøve andre måter å arbeide på.
Det ville også føre til at han sviktet den tjenesten han var blitt kalt til. Det er bakgrunnen for det rådet denne unge forkynneren får fra sin kristne bror og åndelige far.
Har rådet til Timoteus et budskap til oss?
Det er jo slett ikke selvsagt.
Gode Guds ord kan godt rives ut av sin sammenheng og misbrukes. Det er ikke for ingen ting vi har fått ordtaket "Som en viss mann leser Bibelen".
Det er nemlig ikke sant det som sies og skrives så ofte at kristendommen alltid vil beskytte de bestående forhold i samfunnet. Kristendommen er ikke "de etablertes religion" som alltid sier: Bli i det du har lært!
Tvert imot. I mange situasjoner vil sann kristen forkynnelse forlange - og skape - nye tanker og annerledes handlinger. Det gjelder både i sosiale og religiøse spørsmål. Evangeliet forvandler menneskene og skaper en totalt ny måte å leve på.
Den samme Paulus som skriver til Timoteus at han må bli i det han har lært, møter vi på besøk i det hedenske Athen der han veksler tanker med samtidens fremste lærde. Da forkynner han at Gud byder alle mennesker alle steder at de skal vende om, dvs. begynne å leve annerledes.
Og der det kristne budskapet ble tatt imot, skjedde de mest gjennomgripende revolusjoner som historien kjenner. Her hos oss ble det umulig å drive vikingetog. Ikke i løpet av ett år, men i mindre enn en generasjon. Det ble umulig å holde medmennesker som slaver. De ble frie i løpet av noen år etter kristendommen var innført. Over alt var det slik at der folk tok mot kristen forkynnelse, sluttet de å drepe hverandre privat.
(Men ordinær krig er dessverre aldri blitt reknet som det det er: massedrap av uskyldige mennesker!)
Nei, apostolisk forkynnelse lyder ikke: Bli som du er, men:
"Bli som oss!"
Det er et radikalt budskap inn i en hedensk verden.
Det skaper knapt mindre forandring i den enkeltes liv, når det blir mottatt av den som lever i en verdsliggjort, sekularisert kirke.
Kirken ble ikke gammel i verden før slike situasjoner ble aktuelle. Det er sendebrevene i innledningen til Johannes' åpenbaring vitnemål om. Før det første hundreåret etter Jesu fødsel var til ende, sitter apostelen Johannes og skriver til menigheter han selv hadde ansvaret for: Du har navn av å leve, men du er død. Omvend deg!
Evangeliet er et radikalt budskap. Det er verken revolusjonært eller konservativt, det er bare en proklamasjon av sannheten. Derfor er budskapet i realiteten: Vend tilbake til ur-menighetens kristendom! Bli lydig mot Jesus!
De mange vekkelser som har skjedd de siste hundreårene, er egentlig reformasjoner. De "vakte" sluttet å leve som "alle de andre". De ble villige til å trenge seg gjennom omvendelsens trange port og gå den smale vei som fører til livet.
Når evangelisten Paulus kunne formane den unge Timoteus til å bli i det han hadde lært, var det fordi han visste både hva han hadde lært, og hvem han hadde lært det av.
Timoteus var barn av et blandingsekteskap. Faren var hedning - i betydningen ikkejøde. Men gutten har fått lære sin mors og sin mormors religion. Han har lært omvendelsens og frelsens vei å kjenne. Fra GT hadde han pugget som barn Davids bønn i salme 32: "- jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Og du tok bort min syndeskyld, Sela." Og han hadde lært Messiasprofetien i Jes. 53: "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom ..." Han kjente den sannhet som kan gjøre et menneske vis til frelse ved troen på Jesus Kristus. Og han hadde fått vite at den Messias som GT forutsa, var Jesus fra Nasaret som nylig hadde oppfylt profetien, og etter at han var såret til døden, hadde han stått opp igjen fra de døde.
Både mor og mormor hadde vitnet om dette for gutten Timoteus.
Derfor kunne apostelen formane: Bli i det du har lært!
I vårt samfunn, som er under så rask avkristning, er det mange røster som roper til folk og vil rette på skaden. Andre religioner har sine talsmenn. Men mange kaller også til fornyelse med bibelord i hånd og munn. Men, sier de, det nytter jo ikke å by dagens ungdom gammeldags vekkelseskristendom. Vi lever i en annen tid nå. Bibelen må tolkes i lys av vår egen tid. Vi har våre egne problem som de gamle ikke en gang hadde anelse om ville oppstå. Så nå må vi forkynne kristendommen på en ny måte, om en skal få folk til å ta imot den og bli aktive i kirken igjen.
Slike "profeter" synes å tro at folk flest ikke vet at alle vekkelser, reformasjonen ved Luther medreknet, hadde det til felles at de fikk folk til å begynne å tro og leve slik Bibelen forlanger. Det er i fortiden idealet for en kristen er å finne.
Timoteus hadde lært Bibelens uforanderlige budskap. Derfor kunne apostelen formane ham: Bli i det du har lært!
Slik er det også i dag. Du som lik Timoteus har lært de hellige skrifter som gir salighets forstand, må ikke lytte til røsten fra dagens mange rotløse og slå følge med dem som forkynner og tror at kristendommen skal forandres med tiden. De har glemt sannheten, nemlig at kristendommen, de kristne, skal forandre tiden!
Det gjorde Luther. Det gjorde Wesley. Det gjorde August Hermann Francke. Det gjorde Hans Nielsen Hauge.
Det må også du arbeide for, dersom du kjenner kallet til å stanse avkristningen av lover, skole, rettsvesen og mye religiøs aktivitet som drives under navn av kristendom i vårt samfunn!
Vær ikke for snar til å bryte ut fra din egen - og foreldrenes - forsamling.
Vi har en rik gruppedeling i det kristelige arbeidet i Norge. Det er ikke så mye galt i det som somme vil ha det til. Ulike mennesker fikk forskjellige spesialkall når det gjaldt arbeidet i Guds rike. Det er ikke nødvendig å oppløse eller forlate slike organisasjoner for å oppleve Åndens enhet.
Formaningen til Timoteus har et aktuelt budskap til mange i den sammenheng: Forlat ikke din egen forsamling som noen har for skikk, men bli i det du har lært. Det er nødvendig både for ditt eget åndelige liv og for vennesamfunnet der du bor, at du blir i det du har lært og tar ansvar for å fullføre det arbeidet du arvet fra dine fedre.
I de noe over 2600 bedehusene som lutherske kristne har bygget opp i Norge (og i en rekke andre forsamlinger), har det stort sett vært enighet om at forkynnelsen av Guds ord slik vi har det i Bibelen, må være hovedsaken i alle samlingene for folk av alle aldre.
Nå har det i mange år vært mote å mene at en må ha noe annet å by på om en vil vinne dagens unge. Underholdning av mange sorter blir brukt, og Ordet begrenses iblant til noen få minutter. Bønn er ofte ukjent.
Nei, skal avkristningen stanses i Norge, må det gamle og alltid nye Ordet få hovedplassen igjen.
Ellers kan en advarsel fra Paulus til Timoteus bli den rette karakteristikk av vår "kristelige" aktivitet:
"De farer vill og fører vill".
Forrige