Jesus fra Nasaret Joh 1:1
Gud lever i evighet, (1) utenfor tid og rom. Mennesket opplever sin eksistens i en rekkefølge av begivenheter som befinner seg i fortid eller fremtid. Men Gud, som lever i evighet, ser både fortid og fremtid i ett eneste ”nå”. Derfor hadde han hele frelsesplanen klar i det øyeblikket syndefallet skjedde. Han visste at menneskene skulle finne opp korsfestelsen. ”Da sa Gud Herren [Yahweh 'Elohiym] til slangen (2): . . . Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt (3) og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.” (4) 1Mos 3:15 Budskapet om en ”Menneskesønn”, en ”Guds Sønn”, en ”Gjenløser” som skulle komme var blitt overlevert gjennom generasjonene fra de første mennesker. Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud . . Job 19:25-26
Herren talte gjennom profeten Jesaias og fortalte hva tegnet skulle være på at den som skulle frelse menneskene var født. ”Og Herren ble ved å tale til Akas og sa: Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høye der oppe! Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noe og ikke friste Herren. Da sa profeten: Hør da, dere av Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter min Gud? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.” Jes 7:10-14 (ca. 730 f.Kr.) I tidens fylde sendte Gud sin engel med budskap til den utvalgte jomfruen som skulle føde Guds Sønn, vår Gjenløser. (5) Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Luk 1:30-37
Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Joh 1:2 -3
Bare et godt menneske kan angre og bekjenne sine feil. Men bare et ondt menneske har grunn til å angre og bekjenne sine synder, og bare et godt menneske er i stand til å gjøre det. Bare et dårlig menneske trenger å angre sine synder. (6) Bare et godt menneske kan gjøre det fullkomment. Jo verre man er, jo mer trenger man det og jo mindre kan man gjøre det. Den eneste som kunne gjøre det fullkomment, ville være en fullkommen person - og han ville ikke trenge det. (7) Han ville ikke ha noen synder å bekjenne. Han ville ikke trenge tilgivelse. Den som skulle betale vår gjeld og gjenløse vårt gjeldsbrev måtte være et perfekt menneske, en som var fullkommen. Men bare Gud er fullkommen. Den eneste fullkomne person som kunne være menneske og i stand til å bekjenne synder fullkomment uten å ha noen synder å bekjenne, måtte være Gud selv ”i syndig kjøds lignelse” (8) – den inkarnerte guddom. Det var det som skjedde da Gud ble menneske i Kristus Jesus, da Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. (9) ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss . . . for å lære sitt folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse, på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Joh 1:14a; Luk 1:77-79; Joh 1:14b) De gode nyheter er at der er håp i Herren, ”for hos Herren er det barmhjertighet, og hos ham er rikelig med forløsning.” (10) Der er en Gjenløser, som kaller seg vår venn og vår bror, som har betalt vår skyld for oss og gjenløst vårt gjeldsbrev. For så høyt elsket Gud verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse. Joh 3:16; Kol. 1:14
Det er den Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, som ble født for å dø for våre synder og gjenoppstå fra døden til vår rettferdiggjørelse og gi oss vår frihet. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1
Da Jesus ble korsfestet skrev Pontius Pilatus, romersk stattholder i Judea, gjeldsbrevet med anklagen mot Jesus, og satte det på korset over hans hode. Der hvor den straffedømtes navn skulle stå skrev Pilatus JESUS FRA NASARET og der hvor anklagen skulle stå på gjeldsbrevet skrev Pilatus: JØDENES KONGE Denne innskriften som Pilatus skrev på gjeldsbrevet kunne leses av de folkeslagene som var kommet til Jerusalem på høytiden, for det var skrevet på hebraisk, latin, og gresk. Også mange av jødene kunne lese det, for Golgata, det stedet hvor Jesus ble korsfestet, lå nær byen. Innskriften på skyldbrevet kunne leses også av de som ikke kjente den eneste sanne Gud og jødenes og historie (11) – de som ikke kjente Skriftene og korsfestelsens sammenheng med hebreernes utvandring fra Egypt (12) kunne lese det som stod. Og alle var kjent med gjeldsbrevet og den romerske rettspraksisen. Jesus var jødenes endelige påskelam og soningsoffer i Den Gamle Pakt, (13) og han var folkeslagenes og jødenes Gjenløser i Den Nye Pakt i hans blod. (14) ”Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.” (Heb 10:10) Jesus hadde intet ”vedtektenenes håndskrift som gikk [ham] i mot”, intet gjeldsbrev med anklagepunkter som han måtte gjenløse, og myndighetene (Pilatus) skrev ingen anklage på Jesu ”Titulus”. Der var ingen anklager for lovstridige forhold skrevet mot Jesus, for han ble ikke funnet skyldig i noen av anklagene mot ham. For Jesus var uskyldig, og det Pilatus skrev som anklage var ingen anklage, men en faktisk informasjon som sa hvem og hva han var; Jesus av Nasaret, Jødenes konge. De skriftlærde og fariseerne protesterte mot at det ikke stod noen anklage mot Jesus på skyldbrevet. Det var jo det de hele tiden hadde forsøkt - å få ham anklaget. Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: "Skriv ikke: Jødenes konge. Men skriv at han sa han var jødenes konge." En slik erklæring ville være en forbrytelse mot romersk lov som innebar dødsstraff. Men Pilatus svarte: "Det jeg skrev, det skrev jeg.” Han ville ikke imøtekomme yppersteprestens anmodning om å forandre gjeldsbrevet. Dermed stod det ikke annet på Jesu skyldbrev enn hvem han var og hva han var. Det stod ingen anklage på Jesu gjeldsbrev som var satt fast over hans hode på hans kors. I den greske grunnteksten står det at da Jesus døde sa han, "Tetelestai" som er oversatt til norsk med ”Det er fullbrakt”. Hva betyr det i overført betydning til Den Nye Pakt i Jesu blod, i.e. i hans død ? Og hvorfor sa Jesus dette ordet før han døde på korset? ”Timen er kommet” . . og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Joh 17:1-3
I Judea på Jesu tid talte folk både hebraisk og gresk. Før romerne okkuperte landet var det under gresk okkupasjon. Gresk var på den tiden blitt verdensspråket. Evangelistene som skrev evangeliene og epistlene i Det Nye Testamentet snakket flytende gresk. Til Jerusalem kom det hvert år folk fra alle kanter av det romerske riket for å tilbe under påskehøytiden, også grekere. Den påsken Jesus ble korsfestet var det noen grekere som ville snakke med Jesus to dager før han ble korsfestet. De er nevnt i Johannes' evangelium, 12:20-23. Disse kom til Filip, som var fra Betsaida i Galilea. (15) De bad Filip om å få møte Jesus og sa: ”Herre, vi vil gjerne se Jesus.” Filip gikk til Andreas og fikk ham med seg. Sammen gikk de og sa det til Jesus. Men Jesus svarte dem og sa: ”Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort!” Med dette ga Jesus til kjenne at frelsesverket var i ferd med å berøre hele verden, og at grekerne ville få vite svaret til fastsatt tid – den time da Jesus skulle dø for menneskenes synder på korset og gjenløse vårt gjeldsbrev. Han var det endelige soningsoffer i Den Gamle Pakt. Og han var, og er, Den Nye Pakts Gjenløser, både for jødene og folkeslagene (de som ikke var jøder). Hans død som soning for våre synder gjelder i evighet for hele verden.(1Joh 2:2). Idet Jesus nå skulle gjenløse jødenes så vel som folkeslagenes gjeldsbrev, som jødenes påskelam (16) og folkeslagenes Gjenløser, (17) ved å sone straffen og betale gjelden, og idet gresk ble forstått av folkene som var kommet fra de andre land og provinser i det romerske riket, så gir det grunn til å slutte at Gud ville tilkjennegi den avsluttede gjenløsningen av Gjeldsbrevet på gresk, for at folkeslagene skulle lære å kjenne Herren som gjenløser. Jesus ville således si ”Det er fullbrakt”, ikke på det hebraiske eller arameiske tungemål, men det greske – nøyaktig slik evangelisten, apostelen Johannes først skrev det: tetelestai. Det er derfor sannsynlig at Jesus sa på gresk de ordene som i vår norske Bibel er oversatt til ”Det er fullbrakt”. Den romerske rettspraksisen var allmenn kjent i det romerske imperium, og når Jesus erklærte på gresk at gjelden var betalt og gjeldsbrevet gjenløst, nettopp slik som det står skrevet i den greske grunnteksten så var det for at grekerne og de ikke-jødiske folkeslagene skulle forstå hva som skjedde. Dersom vi prøver å forstå Jesu soningsoffer som straff for kriminelle forhold, i betydningen forbrytelse og straff, så gir det ingen mening. Da blir det som å ”rette baker for smed”. Men forstår vi det som en håpløs gjeld som må betales for at vi skal komme ut av et evig gjeldsfengsel, da gir det mening. For det er dette som er prinsippet også for vår tids strafferett. En forbryter blir ikke straffet for straffens egen skyld. Den som har forbrutt seg må betale tilbake til samfunnet den gjeld han eller hun har pådratt seg ved den straffbare handlingen og gjøre opp for sin forbrytelse. Ved sin stedfortredende handling som vår gjenløser, sonet han vår dom og betalte vår gjeld og kjøpte oss fri fra varetekstfengselet. (18) Og det var ikke med forgjengelige ting, med sølv eller gull, vi ble kjøpt fri, ”men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” (19) For ordet “tetelestai” ble også brukt i gresk forretningsterminologi. Dette ordet ble brukt i nytestamentlig tid når man henviste til et ”håndskrevet” dokument som listet en persons gjeld. Det ble skrevet på forretningsdokumenter og kvitteringer for å vise at transaksjonen eller rettshandelen var betalt i sin helhet, eller pantebrevet (gjeldsbrevet) innfridd eller gjenløst. Når tetelestai ble skrevet på et forretningsdokument ble det derved stadfestet at skyldneren hadde ”betalt til fulle” og transaksjonen eller rettshandelen var avsluttet og fullendet. Det var fullbrakt. Det juridiske dokumentet, gjeldsbrevet, eller skyldbrevet, som myndighetene skrev mot en som hadde forbrutt seg mot samfunnets lover, bruker apostelen Paulus analogisk i brevet til menigheten i Kolossæ for å beskrive hvordan Kristus ble vår Gjenløser. I brevet til kolossenserne heter dette dokumentet ”Skyldbrevet som gikk oss i mot”, eller som det heter i KJV bibelen, ”the handwriting of ordinances”, som på norsk ville bli, ”vedtektenes (eller lovens) håndskrift”. ”Han har strøket ut skyldbrevet [vedtektenes håndskrift] som var imot oss, det som vitnet imot oss. Det tok han bort ved at han naglet det til korset.” (Kol 2:14) KJV: ”Blotting out the handwriting of ordinances that was against us, which was contrary to us, and took it out of the way, nailing it to his cross;” Før romerne okkuperte landet var det under gresk okkupasjon. Gresk var på den tiden blitt verdensspråket. Befolkningen i Judea talte både hebraisk og gresk. Evangelistene som skrev evangeliene og epistlene i Det Nye Testamentet snakket flytende gresk. Når Jesus avsluttet sin gjerning som Gjenløser med å stadfeste på gresk med tetelestai at det var fullbrakt (betalt til fulle), da ville de som ikke var jøder forstå at Jesus ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Da ville nasjonene, når evangeliet ble forkynt, forstå at straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred og at vi i hans sår har fått legedom [for vår sjel].(20) Med tetelestai skrev Gud, ved vår Gjenløser, på vårt gjeldsbrev – på ”vedtektenes håndskrift som gikk oss imot” – at det var gjenløst. Hvert eneste anklagepunkt var strøket ut – syndene var utslettet. ”Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.” (21) Rettferdighetens krav var oppfylt, synden var straffet. Noter: 1 Gud. Yhovah; Strong's Ref. # 3068; from HSN1961; (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish national name of God 2 Djevelen 3 ætt; Strong's Ref. # 2233; Romanized zera`; from HSN2232; seed; figuratively, fruit, plant, sowing-time, posterity: 4 hæl; Strong's Ref. # 6119 Romanized `aqeb, or (feminine) `iqqebah; from HSN6117; a heel (as protuberant); hence, a track; figuratively, the rear (of an army) 5 Luk 1:26-80 6 C. S. Lewis i Mere Christianity 7 ibid. 8 Rom 8:3 9 Joh. 1:14 10 Sal 130:7 11 Joh 12:20-23 12 2Mos 12:1-28 13 Heb 10:1-18 14 Matt 26:28 15 Filip var den eneste av de tolv med et gresk navn, og han hadde nok også greske forbindelser fordi Betsaida, med den nærliggende byen med det greske navnet Decapolis (Deka = ti, polis = by), lå i et område med ti byer med overveiende ikke-jødisk befolkning. Det er derfor sannsynlig at Filip kjente disse grekerne og at det var derfor de henvendte seg til ham. 16 1Mos 12 17 1Joh 2:2 18 Gal 3:23; 1Pet 3:19; Jud 6 19 1Pet 1:18-19 20 Jesaias 53:5 21 Jes 43:25
|