Vår Gjenløser Jes 42:1; Matt 12:18
”Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden. De skal overgi ham til folkeslagene, (1) til å bli hånet og hudstrøket og korsfestet. Og på den tredje dag skal han oppstå.” Matt 20:18-19
Da Jesus hadde sitt siste påskemåltid med sine disipler, tok han en kalk, takket og sa: “Ta dette og del det mellom dere! For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.” Og mens de åt, tok han et brød, takket, velsignet og brøt det, gav dem og sa: “Ta det, et! Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg.” (2) Og han tok en kalk, etter aftensmåltidet, og takket, gav dem og sa: “Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Dette er mitt blod, paktens blod. Drikk alle derav. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse, gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg!” (3) Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem. Joh 17:20-26
Herren Jesus Kristus, Guds Tjener, han som Gud hadde utvalgt og hadde behag i, han skulle nå gjenløse vårt gjeldsbrev overfor Gud ved å sone straffen for våre synder. Gud gjorde ham til synd for oss – han som ikke visste av synd, for at vi skulle bli rettferdiggjort for Gud i ham. (4) Dette betyr at Jesus betalte prisen for å gjenløse vårt gjeldsbrev ved å sone straffen for våre synder, den uskyldige for de skyldige, den rettferdige for de urettferdige, for at han skulle føre oss til Gud som gjenløste og frigitte, idet han led døden i kjødet, men ble gjort levende ved Ånden. Han skulle fullbyrde Guds rettferdighet, for den fullkomne rettferdighet krever at urett og forbrytelser blir straffet og gjeld betalt. Menneskers forholdet til Gud skulle bli gjenopprettet i Kristus Jesus, vår Gjenløser. ”La din hånd være over den mann som er ved din høyre hånd, over den menneskesønn du har utvalgt deg, så vil vi ikke vike fra deg. Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn.” (5) ”Også dere, som var døde ved deres overtredelser og deres kjøds forhud, dere gjorde han levende med ham, idet han tilgav oss alle våre overtredelser, og utslettet gjeldsbrevet mot oss, som var skrevet med bud; det tok han bort idet han naglet det til korset.” Kol 2:13-14
Den som skulle betale for menneskenes syndeskyld måtte være en som ikke hadde begått synd – en som var rettferdig for Gud. En slik gjenløser kunne ikke bli funnet blant mennesker, ”for alle har syndet og står uten ære for Gud”. (6) Vi har alle begått lovbrudd mot Guds bud, hans ”vedtekters håndskrift”, i tanker, ord og gjerninger. For Guds lov er fullkommen. Vi kunne ikke betale hva vi skyldte, for prisen var døden. Og ved vår død ville vi ikke kunne oppleve løslatelse og frihet. Uten den Hellige Ånds gave ville vi være evig fortapt, selv om vi ga vårt liv. For uten Guds Ånd ville vi ikke kunne oppstå som rettferdigjorte til evig liv hos Gud. For det er Ånden som gjør levende. Det er Guds Hellige Ånd som er pant på at vår gjeld, vår syndeskyld, er betalt, at vi er gjenløst og løslatt fra ”varetekstsfengselet” og er satt i frihet. Guds vredes beger ”For så sa Herren, Israels Gud, til meg: Ta av min hånd dette beger fylt med min vredes vin, og gi alle de folk jeg sender deg til, å drikke av det.” Jer 25:15
I Getsemane hage drakk Herren Jesus Kristus det Guds vredes beger – det vredens beger som var over oss for våre overtredelser og våre misgjerninger da han ba til sin Fader, ”Skje din vilje”. Dette åndelige begeret inneholdt hver eneste synd vi har begått i vårt liv – fra fødsel til død. (7) Hans sjel var dypt bedrøvet. Han ble fylt av angst og gru til døden da våre synder ble lagt på ham. Jesus sa: ”Fader, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. (8) Den uendelige lange listen med anklagepunkter for våre synder, ble skrevet på Jesu legeme da han, Guds Sønn, den skyldfrie, kjempet vår kamp den natten i Getsemane, alene og forlatt av mennesker. Der avsa den aller høyeste rett kjennelsen. Der falt dommen over oss, som var døden ved korsfestelse, den mest ydmykende og bestialske form for henrettelse som menneskene i sin ondskap noen gang har kunnet pønske ut. For det var menneskene i sin fordervede og grusomme natur som selv hadde forordnet en slik tortur og straffeinnretning. Menneskene hadde selv ordnet med dommen, avstraffelsen, torturmetoden og straffeinnretningen. Den første praksisen med korsfestelse, tortur og død ved å spikre levende mennesker fast til et kors, som vi kjenner til, oppstod hos de gamle perserne. Alexander den store og hans generaler tok praksisen med fra Persia til landene omkring det østlige Middelhav – Egypt og Kartago. Romerne lærte denne tortur- og henrettelsesmetoden av kartagenerne og utviklet metoden og gjorde den raskt til en mer avansert og effektiv torturmetode. Nå skulle menneskene ved den romerske okkupasjonsmakt i Judea torturere og korsfeste den eneste som har vært rettferdig og oppfylt loven. Menneskers ondskap kjenner ingen grenser. Noter: 1 folkeslagene, gr. ethnesin; Strong's Ref. # 1484; Romanized ethnos; probably from GSN1486; a race (as of the same habit), i.e. a tribe; specially, a foreign (non-Jewish) one (usually by implication, pagan): KJV--Gentile, heathen, nation, people. 2 Matt 26:26; Mark 14:22; Luk 22:17-20; 1 Kor 11:23-26 3 Matt 26:27-29; Mark 14:23-25; Luk 22:20; 1 Kor 11:23-25 4 2 Kor 5:21 5 Sal 80:18-19 6 Rom 3:23 7 Salme 60:3; 75:8; Jes 51:17-23; Jer 25:15-29; 42:12; Klag 4:21; Sak 12:2 8 Luk 22:42-44
|