Dødens seierherre (1)Joh 11:25-26
Da Jesus var død, da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham. Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede, og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven. Neste dag, som var dagen etter beredelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå! Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dag, så ikke hans disipler skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er oppstått fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første. Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan! De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.”(2) Jesu oppstandelse For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse. Sal 16:10
Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som sne. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Maria og kvinnene fra Galilea finner graven tom På den første dag i uken, sa [Maria, mor til Jakob den yngre og Salome] til hverandre: Hvem skal rulle steinen bort fra gravåpningen for oss? Maria Magdalena kommer tidlig til graven, mens det ennå er mørkt, og ser at steinen er tatt bort fra graven. [Straks etter,] tidlig i dagningen, [mens Maria Magdalena stod ved graven,] kom [kvinnene som var blitt med ham fra Galiliea,] til graven. De hadde med seg de velluktende urter som de hadde gjort i stand. De fant steinen rullet fra graven. Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme. Maria Magdalena løper da for å fortelle det til disiplene. Og det skjedde, mens de [andre kvinnene] stod der [ved graven] i villrede om dette, se, da stod to menn hos dem, kledd i skinnende kledning. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Kom i hu hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag. Da mintes de hans ord. Peter og Johannes finner graven tom Maria Magdalena kom til Simon Peter og til [Johannes], han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Peter og [Johannes] gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men [Johannes] løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også [Johannes] inn, han som var kommet først til graven. Og han så og han trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han skulle stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen. [Men Maria Magdalena gikk tilbake til graven.] Jesus viser seg for Maria Magdalena Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju demoner ut av. [Etter at Peter og Johannes hadde forlatt graven,] stod Maria utenfor ved graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde hun seg og så inn i graven. Da får hun se to engler i skinnende hvite klær, som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud. Kvinnene og den unge mannen ved graven [Maria Magdalena hadde nå forlatt graven for å gå tilbake til disiplene.] Meget tidlig om morgenen, da det begynte å lysne mot den første dag i uken, kom Maria, Jakobs mor og Salome til graven idet solen stod opp. Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort. Den var nemlig meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte der på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sier til dem: Frykt ikke! Jeg vet dere søker Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Se, der er stedet hvor de la ham. Men gå av sted og skynd dere, og si til hans disipler og til Peter: Han er oppstått fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere. Se, jeg har sagt dere dette! [Omkring samme tid] kommer Maria Magdalena til disiplene og forteller dem: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte dette som han hadde sagt til henne [at Jesus var oppstått og at han skulle fare opp til sin Far og deres Far, hans Gud og deres Gud]. Den andre Maria og Salome gikk nå ut og flyktet i hast bort fra graven, skjelvende og grepet av forferdelse. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. Men da de gikk for å fortelle det til disiplene, se, da kom Jesus i møte med dem, og sa: Vær hilset! De gikk da fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham. Da sier Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg. De skyndte seg da bort med stor glede, og løp av sted for å fortelle det til hans disipler. Vaktstyrken rapporterer til ypperstepresten Mens de ennå var på veien, se, da kom noen av vaktstyrken inn til byen og meldte fra til yppersteprestene om alt som var skjedd. Da kom disse sammen med de eldste til rådslagning, og de gav soldatene rikelig med penger og sa: Dere skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov. Og skulle det komme landshøvdingen for øre, skal vi tale vel med ham så dere kan være trygge. De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet ble spredt blant jødene og har holdt seg til denne dag. Noter: 1 På grunnlag av evangelistenes vitnesbyrd er de begivenhetene som fant sted omkring Jesu oppstandelse satt sammen i kronologisk rekkefølge. På grunnlag av vitneforklaringene er begivenhetene her rekonstruert i den rekkefølgen de sannsynligvis fant sted. De ordene og setningene som er lagt til for helhetens og sammenhengens skyld er satt i [klamme]. 2 Matt 27:57-66
|